Bjørnøy firer ikke en tomme på miljøkravene

Statsrådens tale på JazzGass-konferansen i Molde tirsdag handlet mest om de globale klimautfordringene, vårt ansvar i forhold til de altfor store utslippene av CO2 og Kyoto-protokollen. Vi må tenke langsiktig, og politikerne må legge sine rammebetingelser deretter, sier Bjørnøy til NTB. Ren kraft Hun mener at de kortsiktige problemene knyttet til en kraftkrise i Norge, spesielt i Midt-Norge må løses med energi som ikke forurenser. Mobile gasskraftverk står nederst på min liste for akuttløsninger. Permanente, forurensende gasskraftverk er helt uaktuelle, sier Bjørnøy. Denne holdningen frustrerer fylkesordfører Jon Aasen (Ap) i Møre og Romsdal. Han har vært den fremste opponenten til regjeringens energipolitikk i det fylket her i landet som trolig blir først og hardest rammet av energikrisen fra høsten neste år. Uakseptabelt Aasen vil ha en umiddelbar bygging av stasjonære gasskraftverk, fremfor mobile gasskraftverk i kombinasjon med andre løsninger som han mener er uheldige. Han peker spesielt på Statnetts utspill om tilbakekjøp av industrikraft. Dette er en kondemneringsordning for norsk industri. Reduserer de produksjonen for å unngå en strømkrise, vil markedet gå andre steder og kjøpe de samme produktene. Statnetts løsning er fullstendig uakseptabel, sier Aasen til NTB. Likevel kan det skje at den kraftkrevende industrien i Møre og Romsdal må trappe ned for å hindre strømmangel. De tre største forbrukerne av energi er aluminiumsverket på Sunndalsøra, som er Europas største ilandføringsanlegg for gass fra Ormen Lange i Aukra og bedriften Hustadmarmor i Fræna kommune. Dyrere strøm Aasen mener at regjeringen ikke har gjort jobben sin for å forhindre en energikrise, og at regjeringen snarest bør varsle en gjennomgang av energiloven for å få ting på skinner. En konsekvens av energimangelen i Midt-Norge vil kunne bli at landsdelen eller deler av landsdelen blir et eget prisområde. Dette er et redskap i Statnetts hender, og ifølge Aasen kan det medføre at folks strømregning påplusses 7.000 9.000 kroner året. Heller ikke dette er han villig til å akseptere. Problematikken rundt den kommende kraftkrisen er en gryende politisk kreftsvulst i Midt-Norge, som fort kan bli svært problematisk fram mot kommunevalget neste år dersom regjeringspartiene ikke finner en løsning. Nye teknologier Helen Bjørnøy tok for seg temaet fornybar energi og energieffektivitet på gasskonferansen i Molde, men fellesnevneren for de fleste av hennes fremtidsløsninger er langsiktighet. Hun trakk fram vind, bioenergi og bølge- og tidevannskraft som energibærere, i tillegg til effektivisering av bruken av energi. Norge må være villig til å trekke fram energiteknologier som bringer oss videre mot et lavutslippssamfunn. Vi må innse at CO2-håndtering ikke er en mirakelkur, men en av flere veier fram mot målet om bærekraftig energiproduksjon, sa Bjørnøy. Oppvarming Hun viste til at om lag 70 prosent av dagens oppvarming i Norge dekkes av elektrisitet. I en situasjon med knapphet på elektrisitet er det på tide å tenke nytt. Fjernvarme og miljøvennlige energikilder som bioenergi, avfall, spillvarme og varmepumper må det satses mer på, sa hun. Miljøvernministeren viste til at Norge i stor grad har bygd opp sin velstand på salg av olje og gass med tilhørende klimagassutslipp. Hun mener at det er rimelig at Norge derfor bidrar til å utvikle teknologier som gjør fremtidens bruk av fossile energikilder renere.