Hvert år skader flere tusen nordmenn fingre eller tær i gressklipperen. Mellom 60 og 80 får alvorlige skader.
Så langt i år har If Skadeforsikring registrert fire alvorlige personskader på grunn av gressklipper. Normalt skal tallet opp i 20 før sesongen er over. I tillegg kommer skadene som meldes til andre forsikringsselskaper. Bare alvorlige skader blir meldt til forsikringsselskapet. Regner vi med alle som og kommer hjem fra legevakten med plaster, snakker vi antageligvis om flere tusen gressklipperskader årlig, sier skadesjef Tor Kølbel i personskadeavdelingen i If. Hvert år behandler svenske leger 15 000 personer for skader i hendene etter hagearbeid og 2000 med hageskader i føttene. Gressklipping er en av de vanligste årsakene. I Norge føres det ikke tilsvarende statistikk i dag. Dype kutt Vi ser at folk klipper plenen i sandaler eller barbent, og de stikker fingrene inn i klipperen for å fjerne tilstoppet gress. Selv om kniven ikke er spesielt skarp, får fingre og tær dype kutt med skader på sener og nerver og i verste fall må de amputeres, sier Kølbel. Han anbefaler sko med gode såler når du klipper gresset. Mange sklir i bakker og får føttene under klipperen. Skadene blir ikke alltid mindre om man bruker sko, men det er uansett bedre enn uten. Gode sko gir deg bedre grep på en glatt plen, sier han. Mangler du en stortå vil du ofte få problemer med balansen. Og mister du tommelen er det selvfølgelig også svært hemmende. Det er som regel tommelfinger og de lengste fingrene på hånden som blir skadet av gressklipperkniven, sier han. Bruk verneutstyr Dersom du må stikke hånden inn i knivhuset på gressklipperen, skal støpselet dras ut på elektriske klippere og tennpluggen kobles fra på bensindrevne klippere. Folk er generelt altfor uforsiktige med farlig motorredskap. Om vinteren tar snøfreseren fingre, og ellers i året er uforsiktig bruk av motorsag en stor ulykkesårsak. Du ser aldri en profesjonell bruker uten verneutstyr, men amatøren kan starte motorsagen i shorts, sier han. I fjor ble det solgt 112 000 gressklippere i Norge. 10 000 av dem var traktorklippere, 8000 var gammeldagse manuelle klippere og resten var ordinære selvgående klippere, ifølge Park- og hagemaskinleverandørenes forening.
Meny
