Skal designe fremtidens boliger

Norsk Designråd har sett seg lei på støpsler som er montert oppunder kjøkkenskap, manglende adgang med barnevogn, vinduer som er vanskelige å åpne og komfyrer som krever ingeniørutdanning og perfekt syn. Med 16 departementer i ryggen har derfor organisasjonen utarbeidet en rapport i samarbeid med KODE Design som viser hvordan både funksjonsfriske og mennesker med nedsatt funksjonsevne møter mange hindringer i hjemmet. Det sentrale begrepet er Design for Alle. Rapporten er interessant lesing og peker på svært viktige problemstillinger, sier Eli Holmefjord Clarke, seniorarkitekt i Husbanken. Hun opplyser at Design for Alle, også kalt universell utforming, er blitt et hovedsatsingsområde for Husbanken. Mens vi i Husbanken tidligere har snakket om livsløpsstandard for boliger, vil vi nå legge mer vekt på universell utforming. Det er blant annet gitt støtte til et boligprosjekt i Bergensområdet, med særlig fokus på universell utforming, sier hun. Design for Alle Tankegangen bak Design for Alle er å ta utgangspunkt i mennesker med nedsatt funksjonsevne og definere dem som elitebrukere. På den måten får man utfordret produktene i ekstreme brukersituasjoner, slik skiprodusenter tester sine produkter på eliteutøvere, sier prosjektleder Onny Eikhaug i Norsk Designråd. Resultatet blir innovative løsninger som fungerer bedre for alle, både for mennesker med og uten funksjonshemming, for barn og for eldre. Det elitebrukerene sliter med, er også til irritasjon for oss andre, sier Eikhaug. Hun minner om at alle mennesker, også alle uten nedsatt funksjonsevne, etterspør enkle og brukervennlige produkter. Ettgreps-kranen er et godt eksempel. Dette var opprinnelig en spesialløsning for mennesker med funksjonshemming, men den fungerer like bra for alle andre også. Når du for eksempel står med et spedbarn på armen, har du ikke begge hender fri til å skru på kranen. Nå er slike kraner standardløsninger, sier Eikhaug. Hun mener utviklingen innenfor en rekke områder på boligfronten ellers har stått nærmest stille de siste tiårene. Det å bygge ned barrierer i boligen kan ofte gjøres med små produktforbedringer. Av og til må man utvikle helt nye produkter eller løsninger. Dessuten finnes det allerede i dag en rekke gode løsninger på markedet, men disse er ofte ikke standardløsninger i nye boliger. For eksempel burde vegghengte toaletter være standardløsning. Da blir det lettere å gjøre rent, både for funksjonsfriske og funksjonshemmede, sier Eikhaug. Hun mener rapporten peker på en rekke problemstillinger der det er et stort forbedringspotensial. Nyskaping med Design for Alle som strategi, kan gi konkurransefortrinn og nye, større kundegrupper. Dette er en lønnsom strategi som gir produsentene et betydelig forsprang på konkurrentene og samtidig bidrar til målet om et likeverdig, selvstendig liv og et mer inkluderende samfunn for oss alle, sier Eikhaug. Noen vanlige barrierer i boligen Stikkontakter og støpsler. Montert på utilgjengelige steder, vanskelig å få løs stikkontakter. Vinduer/balkongdører. Vanskelige å åpne/lukke. Lite ergonomiske håndtak Halogenpærer. Vanskelige å skifte. Kjøkkenløsninger/skap. Før høye/lave eller for dype. Lite fleksible. Dusj. Vanskelig å regulere dusjhodet, både for barn, eldre og funksjonshemmede. Toalett. Tungvint rengjøring. Låser. Vanskelige å åpne. Små nøkler og nøkkelhull. Dørklokker. For lav lyd. Tilgjengelighet/plassering. Inngangsdører. Tunge å åpne, for smale. Dørterskler. Vanskelige å forsere.