Bedre tilgjengelighet i nye byggverk

Tilgjengeligheten for bevegelseshemmede er blitt bedre etter at den nye plan- og bygningsloven i 1997 flyttet ansvaret fra kommunene til tiltakshaverne.

For andre grupper funksjonshemmede er det derimot liten eller ingen bedring i tilgjengeligheten. Store forskjeller mellom kommunene En ny undersøkelse fra Byggforsk viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune. Spesielt gjelder dette i hvilken grad man bruker ekspertisen fra funksjons­hemmede brukere og brukerorganisasjoner. Nesten alle kommunene i undersøkelsen mener at tilgjengeligheten er blitt bedre, og at den nye plan- og bygningsloven (pbl) er hovedårsaken. Ny pbl gir, etter deres opp­fatning, klarere ansvarsplassering. De mener også at både forskriften og veiledningen til plan- og bygningsloven er mer presise enn tidligere. - Endringene ville kommet uansett Mange av foretakene mener endringene ville kommet uansett. De fleste er enige om at tilgjengeligheten er blitt bedre, men peker på at de har fått økt kompetanse på tilgjengelighetsløsninger, at kvalitetssikring og kontroll er forbedret og at dette like mye skyldes krav og forventninger hos byggherrer som lov og forskrifter. Ikke godt nok Undersøkelsen viser likevel at det er langt igjen. En av intensjonene med de nye, funksjonsbaserte kravene i pbl var å åpne for løsninger tilpasset situasjon og byggverk. Dette skjer i liten grad, i det løsningsforslagene i veiledningen til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven blir kopiert direkte.