Til sammen gikk minst 908 000 tonn farlig avfall fra norske bedrifter og husholdninger til godkjent håndtering i 2004. Sammenlignet med året før er dette en økning på 126 000 tonn. Norske anlegg behandlet 828 000 tonn i 2004. 11 000 tonn behandlingsprodukter som gikk videre til ytterligere behandling (sekundært avfall), er da holdt utenom. I tillegg ble 81 000 tonn eksportert til utlandet. Kraftig økning til godkjent håndtering Mengden farlig avfall som er registrert innlevert til godkjent håndtering, har økt med hele 48 prosent fra 1999 til 2004. En liten del av denne økningen skyldes at enkelte typer avfall ble tatt inn under definisjonen av farlig avfall fra 1. januar 2003. Dette omfatter blant annet trevirke impregnert med kreosot eller CCA (salter av kobber, krom og arsen), konstruksjonsplast fra elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) med bromerte flammehemmere, bilderør fra tv-er og eternitt (asbestsement). Vi antar imidlertid at hoveddelen av økningen skyldes en reell avfallsøkning. Statistisk sentralbyrås (SSBs) skjemaundersøkelse blant behandlingsanlegg for farlig avfall viser at en betydelig del av avfallet som går til godkjent håndtering, ikke blir registrert i noe sentralt register ved innlevering. Det er derfor mulig at økningen i mengde registrert farlig avfall fra 1999 til 2004 i noen grad skyldes forbedret registrering. Vi har ikke sammenlignbare data før 2003 for total mengde farlig avfall til godkjent håndtering. Før det farlige avfallet når et behandlingsanlegg, vil mengdene være noe høyere fordi vann tappes av fra oljeholdig avfall under mellomlagring. Tall fra SSBs industriavfallsundersøkelse i 2003 tyder også på at den reelle mengden farlig avfall til godkjent håndtering er høyere enn 908 000 tonn. Særlig gjelder dette etsende avfall som syrer og baser. I tillegg kommer farlig avfall til ukjent håndtering hvor deler av avfallet antas å havne utenfor godkjent behandlingsanlegg. Mye taler derfor for at den reelle mengden farlig avfall i Norge i 2004 var på mellom 950 000 og 1 000 000 tonn. Tungmetallholdig avfall (i første rekke slagg), etsende avfall (syrer og baser) og oljeholdig avfall (spillolje, sloppvann, oljeboringsavfall, m.m.) er de dominerende avfallstypene, og opphavet til de to førstenevnte er i stor grad industrien. Denne situasjonen har vært nokså uforandret siden 1999. Av oljeholdig avfall kom en betydelig del, 85 000 tonn, fra oljeutvinning, mens tjenesteytende næringer bidro med 70 000 tonn.
