Det bygges mer på stranda

I 2005 ble 72 prosent av søknadene om bygging i strandsonen innvilget. Dette er om lag like stor andel som året før, men antall søknader har gått betydelig opp, melder SSB.

Det er rundt de største byene at tettheten av dispensasjoner og andelen bygningspåvirket kystlinje er høyest. Utbyggingen i strandsonen skjer til tross for at plan- og bygningsloven § 17-2 (strandloven) har et generelt forbud mot bygging i 100-metersbeltet langs sjøen. Nybygging og andre tiltak kan derfor bare gjennomføres etter dispensasjon, hvis ikke området er regulert til byggeformål. KOSTRA-rapporteringen for 2005 viser at de fleste dispensasjonssøknadene innvilges. Selv om antall innvilgede dispensasjoner er flere per kilometer kystlinje i de sentrale områdene, er likevel andelen av søknadene som ble innvilget her lavere. Det er likevel fem ganger så tett mellom dispensasjonene i de mest sentrale områdene sammenlignet med de minst sentrale områdene. Nord for Hordaland var andelen strandsone som ennå er uberørt større enn for fylkene ØstfoldHordaland per januar 2006. Det potensielle konfliktnivået mellom utbyggingsinteresser og andre interesser kan derfor være mindre, noe som kan gjøre det lettere å innvilge dispensasjon. Kommunene langs kysten fra Østfold til Hordaland, som er en fokusert strekning i miljøpolitikken, var litt mer restriktive enn kommuner lenger nord. Det var imidlertid langt færre dispensasjoner sett i forhold til kystlinje nord for Hordaland. I perioden 2001-2005 var det registrert 0,3 dispensasjoner per mil kystlinje utenfor tettsteder nord for Hordaland, mot 1,4 strekningen Østfold-Hordaland. Dispensasjoner representerer utbygging som ikke er planlagt av planmyndighetene. I tillegg til utbygging gjennom dispensasjoner, skjer det også planlagt utbygging i strandsonen. Det er i dag ikke noen samlet oversikt over regulerings- og bebyggelsesplaner som berører strandsonen, men fra og med 2004 har kommunene rapportert hvor mange av deres planer som er møtt med innsigelse, det vil si protester fra overordnede myndigheter. Av begrunnelsene som ble brukt for innsigelser i 2005 ble hensynet til strandsonen brukt flest ganger, og utgjorde 19 prosent av begrunnelsene. I 2005 rapporterte kommunene gjennom KOSTRA at hensynet til strandsonen ble brukt ved i alt 118 innsigelser(1), hvorav 100 ble fremmet av Fylkesmannen og 18 av Fylkeskommunen. Fylkesmannen i Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag fremmet flest innsigelser med hensynet til strandsonen som begrunnelse med hhv. 17, 17 og 18. 10 av de 18 rapporterte innsigelsene fra fylkeskommunene begrunnet med hensynet til strandsone ble fremmet av Sør-Trøndelag fylkeskommune.