Lovendring innen OPS

Dette går fram av et forslag til endring i vegloven. Forslaget ble lagt fram i statsråd 9. juni 2006. Den nye bestemmelsen vil gjelde såkalte OPS-prosjekter, basert på modellen Offentlig-privat samarbeid. Etter denne modellen skal OPS-selskapet motta et vederlag fra staten for en lengre periode, vanligvis opptil 25 år. Etter utløpet av avtaleperioden opphører OPS-selskapets drifts- og vedlikeholdsplikt, og staten overtar ansvaret for veganlegget. Den foreslåtte endringen i vegloven vil bety at OPS-selskapets konkursbo ikke har rett til å tre inn i en OPS-avtale dersom minst halvparten av selskapets vederlag skal betales etter at vegen er åpnet for trafikk. I tilfelle insolvens hos OPS-selskapet bør staten - som avtalepart ha rett til å heve avtalen. I lovforslaget blir det vist til at dagens lovgivning er uklar når det gjelder spørsmålet om OPS-selskapets konkursbo har inntredelsesrett i OPS-avtalen. En eventuell inntreden i OPS-avtalen vil kunne ha svært negative konsekvenser for både Staten og for OPS-selskapets långivere. En situasjon der OPS-selskapets konkursbo er ansvarlig for å oppfylle avtalen med staten kan - for Staten - bety en risiko for mislighold av avtalen, med tilhørende risiko for at trafikantenes sikkerhet ikke blir ivaretatt, går det blant annet fram av forslaget til endring i vegloven. Stortinget har tidligere vedtatt at tre riksvegprosjekter skal gjennomføres etter OPS-modellen. Kontrakt for det første prosjektet E39 Klett Bårdshaug i Sør-Trøndelag, ble inngått i 2003. Kontrakt for det andre prosjektet, E39 Lyngdal Flekkefjord i Vest-Agder, ble inngått i 2004. Kontrakt for det tredje prosjektet, E18 Grimstad Kristiansand i Vest-Agder, ventes inngått i 2006. Det er lagt opp en samlet vurdering av erfaringene med OPSordningen når alle anskaffelsesprosessene for de tre prøveprosjektene er gjennomført. Samferdselsdepartementet er i ferd med å forberede disse evalueringene.