Jo lenger man er borte fra arbeid på grunn av sykemelding, desto vanskeligere blir det å komme tilbake til jobben, eller over i en ny. Derfor er det viktig å unngå for lange sykemeldinger, sier lege og direktør Geir Riise i Hjelp 24 Bedriftshelsetjeneste. Hjelp 24 er bedriftshelsetjeneste for nesten 3000 bedrifter med til sammen cirka 200 000 arbeidstakere. <B>Tidligere attføring Riise mener det praktiseres et altfor rigid krav om at yrkesrettet attføring bare kan gis etter at varig skade eller sykdom har inntrådt. Det tar alt for lang tid før yrkesrettet attføring kommer i gang. Bare rundt to prosent av den yrkesrettede attføringen kommer i gang i sykepengeåret, sier Riise. Etter en lengre positiv trend, stiger det lange sykefraværet igjen. I revidert nasjonalbudsjett øker trygdens utbetalinger til sykefravær med 2,3 milliarder, eller åtte prosent i år. Det meste av langtidssykefraværet skyldes heldigvis ikke alvorlig sykdom i utgangspunktet. Mye skyldes forbigående helseproblemer med redusert funksjonsevne. Rask medisinsk avklaring, tilrettelegging av arbeidsoppgaver og dialog mellom sjef og ansatt kan løse mye av det, med hjelp fra Trygdeetaten, Aetat og bedriftshelsetjeneste, sier Riise. <B>Ledelsen må lede Sykefravær kan også ha sin årsak i dårlig samarbeid på jobben. Det er ledelsens ansvar å få folk til å trives sammen, til å få lyst til å gå på jobb om morgenen. IA-avtalen har mange eksempler på at ledelse og kolleger spiller en avgjørende rolle i å få folk tilbake i jobb, sier Riise. Riise får støtte av Steinar Aasnæss, medforfatter av rapporten Inkluderende arbeidsliv Hva karakteriserer de gode virksomhetene, utgitt av Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han er enig i at store deler av langtidsfraværet kunne vært unngått. Alternative arbeidsoppgaver er lettere å finne jo større bedriften er, men i følge Aasnæss er det ikke noe kategorisk skille mellom små og store bedrifter. Det viktige er at den ansatte føler at han eller hun utfører en meningsfull og interessant jobb. Da er det også lettere å legge seg i selen for å få på jobb enn å bli værende syk, sier han. <B>Jobben som medisin Jobben kan være sykdomskurerende i seg selv. Godt arbeidsmiljø og forstandige kolleger er god medisin. Etter en tid forsvinner gradvis den opprinnelige årsaken til sykefraværet. Men mange kan få nye sperrer mot å gå tilbake i arbeid når de har vært lenge borte. Særlig gjelder det ved psykisk sykdom, sier Aasnæss. For at langtidssykefraværet skal kortes ned, må både sjef og kolleger ta tiden til hjelp. Det er ikke sånn at 70 prosent av de langtidssyke kunne gått tilbake på jobben i morgen. Vi snakker om en gradvis overgang, der den ansatte kan få lov til å komme tilbake i et tempo som passer. Samtidig ville mange unngått sykdom dersom dialogen mellom ansatte og ledelsen hadde vært bedre, sier Aasnæss.
