Krykkjene vant kampen mot Vegvesenet

For noen år siden forsøkte Vegvesenet å fjerne de små måsefuglene, som i et antall på flere hundre hadde bygd reir på den store hengebruas bærende elementer. Fugleskit tærte på konstruksjonen og åpnet for saltinntrenging. Men krykkjene var standhaftige og ga seg ikke. De kom tilbake år etter år og bygde nye reir. Nå har Vegvesenet innsett at slaget er tapt, og har valgt å legge en membran på bærekonstruksjonen under brua. På den måten kan fuglene hekke uten at konstruksjonen ødelegges. Stor koloni Det har neppe noen gang vært så mange hekkende par der som i år. Ornitolog Alv Ottar Folkestad har selv vært på stedet nylig og har registrert at krykkjekolonien utvikler seg bra. Dette er nok den nest største krykkjekolonien i Møre og Romsdal, og en av de største «sub-koloniene» i landet, sier Folkestad til NTB. Han holder da fuglefjellene langs kysten utenfor. På Runde er det nå rundt 40.000 krykkjer. Det har vært mer enn en halvering de siste årene. Folkestad mener at næringstilgang er avgjørende for utviklingen av en krykkjekoloni. Trenden er tilbakegang for krykkjene i Norge. Da er det interessant å registrere at kolonien under Gjemnessundet bru fungerer bra og vokser, sier Folkestad. Måsehat Generalsekretær Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening sier til NTB at det har etablert seg et måsehat i store deler av landet, spesielt i byene. Måsehatet er større i sør enn i nord. På Nedre Elvehavn i Trondheim klager beboerne på måsene, på Tusenfryd ved Oslo har de fått tillatelse til å skyte måser, og i Tromsø vil de skyte måser på grunn av leven og måseskit. Krykkjene er små måsefugler, som er veldig tillitsfulle, vakre og som er mer populære blant mange enn de større måsene. Krykkjene er kolonihekkere, og der de slår seg ned i stort antall, kan det bli problemer i forhold til omgivelsene. Noen setter stor pris på krykkjene, som på en måte varsler våren når de kommer tilbake til hekkeplassene sine. Andre hater krykkjer også, sier Ree. Sprengt bort I Ålesund sprengte de bort fuglefjellet midt i byen, og krykkjene derfra havnet blant annet i Rørvik og muligens også under Gjemnessundet bru. Også i Bud i Romsdal er det en stor krykkjekoloni, hvor landflyktige krykkjer fra Ålesund etablerte seg. I Rørvik og ved Gjemnessundet bru er det blitt konflikter, mens krykkjene i Bud faktisk har fått drahjelp av lokalbefolkningen, som har lagt forholdene til rette. I Rørvik er krykkjeberget, ifølge Ree, dekket til med en not for å hindre hekkingen. Under Gjemnessundet bru var Statens vegvesen redd for tæring på brukonstruksjonen og forsøkte å forhindre at fuglene fikk bygge reir. Da dette ikke nyttet, snudde Statens vegvesen og har nå laget en membran på brukonstruksjonen for å forhindre tæring. Dermed ser det ut til at krykkjene kan fortsette å hekke under brua. Dette var et positivt og prisverdig tiltak fra Statens vegvesens side, sier Ree.