Refser arkitektene for manglende engasjement

I kommuneplanen, hvor det er nedfelt radikale målsettinger for både kultur, miljø, infrastruktur og byggeskikk, er grunnlaget lagt for et Trondheim à la Bilbao, mener kommunaldirektør Westerberg. KIM NYGÅRD TIPS EN VENN Fra: Til: Trondheims kommunaldirektør for byutvikling er godt fornøyd med at noen av arkitektene har tatt ordet i sommerens byggeskikk-debatt. Svein Rasmussen og Per Knudsen etterlyser tidligere og sterkere engasjement i byggesaker, både fra politikere og administrasjon. Men for standen er det heller mangelen på deltagelse i den offentlige debatten som karakteriserer arkitektene, ifølge Westerberg. - Det er på tide at de våkner av dvalen og kommer seg ut av hulene sine. Mange arkitekter nærmest forlanger at vi i administrasjonen skal fungere som rene arkitektur-sensorer. Vår oppgave er å legge på plass de overordna planene og rammene. Arkitektene får ta ansvar for sin egen jobb. De får selv sørge for at byggene har de arkitektoniske kvalitetene de skal ha før de slipper dem til kommunal behandling. Leverer de glimrende arkitektur i tråd med målsettinger, planer og regler, oppstår sjelden problemer. Modige vedtak Dessuten er Westerberg stolt av «sine» politikere. De siste årene har de gjort flere framtidsrettede og modige vedtak som gjør at Trondheim skal bli en vakker og god by å leve i. Den ferske kommuneplanen - med visjoner og hovedmål for byens utvikling de neste ti årene - er kanskje det viktigste. Der er estetisk utforming nedfelt som et viktig premiss for den videre byutviklingen. Til høsten kommer også Byformsenteret, som Thorbjørn Bratt har tatt initiativet til. Her skal ideer og planer presenteres og debatteres, og forhåpentligvis vil senteret gjøre at folk flest får lettere innsyn i hva som er på gang. Slik det er i dag, er kart, modeller og arkitekttegninger ofte ikke kjent for andre enn utbyggeren selv og byggeadministrasjonen før bebyggelsesplanen skal behandles politisk Mangler prestisje Men ikke alt er fryd og gammen. Westerberg har sagt det før og gjentar gjerne. - Plan- og bygningsenhetens arbeid må gis mer prestisje. Budsjettene må gi rom for flere dyktige fagfolk - slik at vi ikke blir sittende som klakører med stempelpute når utbyggerne kommer med prosjektene sine. - Som i Moholt Terrasse- og Gjensidigebygget-sakene? - Det skal godt gjøres for administrasjonen å stoppe et bygg som Gjensidiges, som er i tråd med tidligere planer. Derfor har vi bare greid å dempe fasaden, men ikke påvirke størrelsen. Bygningsrådets avvisning av bygget på Bristol-tomta er et signal vi i administrasjonen ser på som en stor støtte nettopp i arbeidet med å forbedre arkitekturen. - Dessuten er det tidspresset. Har en utbygger skaffet tomt og laget en byggeplan, er det selvfølgelig om å gjøre å få ferdigstilt prosjektet så fort som mulig. Så å si det eneste vi måles etter, er hvor fort vi fikser saksbehandlingen, sier Westerberg. Bilbao som forbilde Nylig var rådmannsgruppen i Bilbao for å studere hvordan bilbaínos-ene har maktet å revitalisere byen sin og gjøre den til en av Europas mest interessante, både for kunst- og kulturinteresserte og byplanleggere. Store miljø- og infrastrukturprosjekt er satt i gang - og når metro, flyplassterminal, broer og kulturinstitusjoner bygges, engasjeres verdensarkitekter som Calatrava og Gehry. Bilbao har etter hvert fått flere oppsiktsvekkende parker, broer og bygg i tillegg til Guggenheim-museet. - I Bilbao har de vist hvordan vakre omgivelser skaper trivsel og aktivitet. Byen er blitt mer attraktiv for næringslivet, de unge er gitt nye muligheter. Westerberg sier seg enig med dem som mener det ikke trenger koste mer å bygge vakkert. For Trondheims del er mulighetene flere framover til å forskjønne byen ytterligere. Når det stenges for trafikken, skal Torvet vitaliseres. På Leüthenhaven ser han for seg flotte bygg og grøntareal. På Brattøra skal de aller beste arkitektene engasjeres. En internasjonal arkitektkonkurranse er planlagt. Og grunnlaget for et «bilbaosk» Trondheim er på plass med kommuneplanen, hvor det er nedfelt radikale målsettinger for både kultur, miljø, infrastruktur og byggeskikk. Flere konflikter i vente - Dermed er byggeskandaler og konflikter en saga blott? Westerberg smiler ikke. - Konflikter kommer det til å bli mange av fortsatt, ikke minst fordi Trondheim kommune har bestemt fortetting som utbyggingsstrategi og at så mange berøres hele tiden. Det er ressurssterke naboer over alt. Vi har valgt oss en særdeles krevende utbyggingsform. Prinsippet om mer grønt har allerede resultert i sterke konflikter fordi det innebærer båndlegging av privat grunn. - Folk reagerer også på den sterke utnyttingen av tomtene. Er det nødvendig med høyblokk i Ilsvika? - Hvis det først skal bygges en høyblokk i Trondheim, er Ilsvika kanskje et egnet sted. Generelt er det å holde høyden nede en evig kamp. Utbyggerne er interessert i størst mulig utnyttelse for at byggeprosjektet skal lønne seg. Husk at det koster å opparbeide en tomt. Først skal den erverves fra andre kapitalsterke eiere. Dernest skal det ordnes adkomst, grøntareal opparbeides - og kanskje må grunnen renses for forurensing, som i Ilsvika. Det er ikke bare å si at det skal bygges begrenset og billig. Billige boliger krever billige tomter. De finnes ikke overalt. For de allerede oppførte blokkene i Ilsvika ønsket utbyggerne en vesentlig høyere utnyttelsesgrad. De måtte redusere etter pålegg fra oss om grøntområder. - I Bilbao synes det å være en felles forståelse mellom myndigheter, innbyggere og utbyggere om byutviklingen? - Vi kunne kanskje ønsket en mer ydmyk holdning blant utbyggerne, men de fleste i Trondheim er seriøse og viser vilje til å finne gode løsninger for byen, sier Westerberg og viser til Heimdal Utbyggingsselskaps boligprosjekt på Rosenborg. Dialogen mellom kommunen og utbyggeren er god, og det er lagt vekt på informasjon og kommunikasjon med de berørte naboene. - Det bygges ikke broer over Nidelven hver dag. Får vi nå - etter at dere har vært i Bilbao - en Elvehavn-bro «à la Calatrava»? - Nei, det ser heller ikke ut som om vi denne gangen får det store løftet. Men arkitekt Ole Wiig har lovet å gjøre det beste ut av de 20 millionene han har til rådighet.