Ny renteøkning for å dempe presset

Onsdagens renteøkning innebærer ikke noe taktskifte fra Norges Bank, sier visesentralbanksjef Jarle Bergo. Sentralbanken øker renten til 2,75 prosent for å dempe presset i økonomien.

De fleste hadde trodd at renten ville forbli uendret i mai og satt opp i juni, i tråd med mønsteret om en kvart prosents renteøkning hvert kvartal. Forrige renteøkning var i mars da renten ble satt opp med 0,25 prosentpoeng. Dagens renteøkning innebærer ikke noen forsering utover at mai kommer før juni i kalenderen. Vi har sett for oss en renteøkning på 1 prosentpoeng i løpet av inneværende år, og det står fast, sier Bergo. Den sterke veksten i økonomien med høy etterspørsel og mangel på arbeidskraft er hovedbegrunnelsen for at Norges Banks hovedstyre besluttet å øke renten med 0,25 prosentpoeng onsdag. Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Markets bifaller renteøkningen og sier at den ikke kom som noen bombe på markedet. Vært lav Vi har lenge ment at renten er i laveste laget. Det er høy boligprisvekst, høy forbruksvekst og høy lånevekst, og sysselsettingen øker. Dette kan bli en boble som sprekker, sier han. Han sier likevel at sentralbanken må ta hensyn til rentenivået i andre land for å unngå at kronekursen blir for sterk. Det er ventet renteøkninger i Sverige og i euroområdet i juni, og det kan motvirke en økning i den norske kronekursen, sier han. NHOs sjeføkonom Tor Steig sier at renteøkningen skjer litt tidligere enn han hadde regnet med. Kronekursen er litt sterkere enn det som ligger i forrige inflasjonsrapport, og det peker i retning av at man skulle vente med en renteøkning. Men tilstrammingen i arbeidsmarkedet tilsier en renteøkning. Det samme gjør et noe høyere lønnsoppgjør i offentlig enn i privat sektor, sier han. Steig mener også at bruken av oljepenger i revidert nasjonalbudsjett var litt for stor i forhold til veksten i skatteinntektene, og at dette kan ha medvirket til renteøkningen. Høy aktivitet Som begrunnelse for renteøkningen viser Norges Bank til at aktiviteten i norsk økonomi er høy, og at sysselsettingen vokser raskere og arbeidsledigheten faller mer enn sentralbanken anslo i forrige inflasjonsrapport. Banken viser til at lønnsomheten i bedriftene er god, og at ordretilgangen er sterk i industrien og i bygge- og anleggssektoren. Låneveksten tiltar raskt for bedriftene og holder seg fortsatt svært høy for husholdningene, mens boligprisene fortsetter å stige. Aksjekursene har riktignok falt den siste tiden, men det må ses i lys av at det har vært en kraftig vekst i aksjemarkedene de siste årene. Det er så langt ikke utsikter til at uroen i finansmarkedene vil få vesentlige negative virkninger for den økonomiske veksten hjemme og ute, heter det i pressemeldingen. Kapasitet. Vi ser nå tegn til at flere virksomheter får kapasitetsproblemer. Lønnsoppgjørene så langt kan tyde på at lønnsveksten som ventet blir noe sterkere i år enn i 2005. Det er utsikter til at rentene settes videre opp hos våre handelspartnere, skriver Norges Bank. Banken viser også til at den underliggende konsumprisveksten er lav, og at kronekursen har styrket seg de siste månedene. Det er sannsynlig at fortsatt høy vekst i produksjon og sysselsetting vil føre til høyere pris- og kostnadsvekst, men det kan ta tid. Avveiningen taler samlet sett for at renten økes ved dette møtet, skriver Norges Bank.