Veimilliardene sitter løst hos Frp

Frp vil bruke flere hundre milliarder kroner på å bygge ut Norge til et land med topp moderne infrastruktur. Partiet fastslår at veinettet er i en bedrøvelig tilstand.

Milliarder til veier har alltid vært en flaggsak for Fremskrittspartiet. Avtroppende partileder Carl I. Hagen foreslo i sin tale til landsmøtet at utenlandske arbeidere kan flys inn til Norge, plasseres i brakkebyer, jobbe lange skift, og så flys ut igjen. Alt uten å skape såkalt press i økonomien. Opp på minimum Partiets nyvalgte nestleder Per Sandberg, som også er leder av samferdselskomiteen på Stortinget, sier at etterslepet på vedlikehold for riksveinettet er på 12 milliarder kroner og for fylkesveiene 11 milliarder. Og det bare for å få dem opp på en minimumsstandard. Bare siden januar i år har etterslepet for riksveiene økt med 500 millioner. Dette er ifølge Sandberg Vegdirektoratets egne tall. Bare 5 prosent av stamveinettet holder god standard, 35 prosent er i brukbar stand, mens hele 56 prosent ikke oppfyller kravene. Bompenger er åpenbart ikke veien å gå. Dette er et skjellsord i Frp, noe debatten klart viste. En slik form for veifinansiering kalte landsmøtet ren utpressing, kort sagt et statlig overgrep av verste sort. Trengs et løft Det vil koste mellom 200 og 300 milliarder kroner å løfte veinettet til fullgod standard. All infrastruktur i Norge går rett og slett for sakte. Både det private næringsliv og det offentlige taper på dette. Vi må sette oss som mål å ta dette løftet, om ikke akkurat på ett års statsbudsjett. Men vi kan heller ikke vente 70 år, sa Sandberg. Frp mener at vekstmulighetene for norsk eksportnæring er nesten ubegrenset, dersom infrastrukturen legges til rette. Partiet vil bruker mer av oljemilliardene og mener det er grunnleggende forskjell på å bevilge penger til forbruk og til samfunnsbygging. Infrastrukturen forfaller over hele landet. Da hjelper det ikke at FN år etter år utroper Norge til verdens beste land å bo i. Vi fatter ikke at det skal være så vanskelig å fatte at investeringer i infrastruktur som veier, bredbånd, strømnett, havner og flyplasser er det samme som å skape verdier for framtiden, sa Sandberg. Han beskyldte Finansdepartementet for å være proppen i systemet og sa at økonomene der i gården alltid bygger på feilaktige prognoser om veksten i trafikken. De bommer alltid, og følgelig blir alltid infrastrukturen og bevilgningene underdimensjonert. Samfunnskostnadene øker ved å unnlate, ikke ved å gjennomføre. Når alt går så sakte som det gjør i Norge, taper hele samfunnet, sa nestlederen. Selvkritikk Sandberg har som samferdselspolitiker fått ny innsikt i mange sider av transportproblemer og infrastruktur i utkant-Norge. Under landsmøtet gikk han langt i å ta selvkritikk på partiets vegne når det gjelder kuttet på 2,1 milliarder som er nedfelt i Frps alternative budsjett. Dette må vi se nærmere på. Jernbanen skal få konkurrere når det er fornuftig. Det betyr at vi må la NSB få satse der de er konkurransedyktige. Men det betyr også at noen jernbanelinjer vil bli nedlagt. Tendensen i Europa at godstrafikken tar seg opp, og det vi må vi ta hensyn til, sa Sandberg. Han mener også at det må diskuteres om post og tele virkelig er en offentlig oppgave og om bredbånd skal strekkes til den ytterste øy i havgapet. De siste meterne blir vanvittig dyre, og her må folk som velger å bosette seg slik, være innstilt på å bidra mer. Ellers vil Frp se med nye øyne på driften av havnene, kanskje kan private komme inn, og gjøre noe med norsk luftfart. Avinor må ta grep. Vi så det senest i går: Endeløse køer på Gardermoen på grunn av et sikkerhetsdirektiv som alle visste ville komme. Avinor må splittes opp, sa Sandberg.