God økning i plastinnsamlingen fra næringslivet

I tillegg ble det gjenvunnet 300 tonn EPS (isopor) i første kvartal. Hedmarkingene er flinkest i landet, også når innsamling fra landbruk og husholdninger regnes med. I snitt returnerte hver hedmarking 6,1 kilo plastemballasje, noe som er langt over landsgjennomsnittet. ­ Det er gledelig å se at næringslivet tar ansvar og sikrer at ressursene kan brukes på nytt. Stadig flere bedrifter oppdager dessuten at det er penger å spare på kildesortering av avfall, ettersom sluttbehandlingsavgiften blir mindre, sier adm. direktør Peter Sundt i Plastretur, selskapet som organiserer innsamling og gjenvinning av plastemballasje i Norge. Hedmark på topp Plastreturs kvartalstall viser en fin økning både innen næringsliv, landbruk og husholdninger. Totalt ble det samlet inn 6600 tonn kildesortert plastemballasje i perioden. Best i klassen er Hedmark fylke med 1153 tonn. Deretter følger Oslo og Akershus med 843 tonn og Rogaland med 675 tonn. Også fordelt på innbyggere troner Hedmark på toppen med 6,1 kilo per hode, etterfulgt av Nord-Trøndelag med 2,4 kilo og Rogaland med 1,8 kilo. På landsbasis var gjennomsnittet nær 1,5 kilo per innbygger. Plastretur har satset målbevisst på samarbeid med bransjer hvor det brukes mye plastemballasje. Spesielt innen dagligvarehandelen, kjøpesentre samt bygg og anlegg merkes det at stadig flere satser på en miljø- og kostnadsvennlig håndtering av avfallet. Nye bruksområder Plastemballasjen gjenvinnes både til nye materialer og til energi. Et positivt utviklingstrekk er at andelen som materialgjenvinnes er økende. Det betyr at plasten blir utnyttet flere ganger, for eksempel som råstoff i bæreposer, avfallssekker, plastpaller, plastdeksler og støyskjermer. Industrien utvikler stadig nye bruksområder for gjenvunnet plast. I Stavanger sparer for eksempel bedriften Malthus 200.000 kroner årlig på å bruke utslitte bruskasser i produksjon av forskalinger.