Feige politikere

Bergen Energi har søkt olje- og energidepartementet om å få bygge kjernekraftverk i Norge. Selskapet har planer om å bygge kjernekraftverk som kan produsere inntil 80 TWh energi. Det vil løse den kommende energikrisen i Norge. Problemet er bare at norske politikere ikke tør eller ønsker å diskutere kjernekraft.

Forslaget gå ut på å bruke det lavradioaktive grunnstoffet thorium i stedet for plutonium i kjernekraftverkene. Norge har verdens tredje største ressurser av mineralet thoritt, som thorium utvinnes fra. I tillegg til å dekke Norges energibehov, kan dette bety et nytt norsk industrieventyr. Norsk industri kan utvikle og eksportere et komplett konsept, inkludert råstoff. De første signalene fra politikerne er blank avvisning av søknaden. Det er trist. Vi vet ikke om kjernekraftverk i Norge er en god ide eller ikke. Men det er definitivt en dårlig ide å avfeie det uten noen som helst diskusjon. Vi vet at nedsmeltingen i Tsjernobyl for 20 år siden kan ha kostet hele 100.000 mennesker livet, og selvsagt kan vi ikke komme i en situasjon der vi kan risikere å oppleve en slik katastrofe i Norge. Men dersom det er mulig å bygge sikre kjernekraftverk som både kan løse kraftkrisen og føre til nye arbeidsplasser i norsk industri, bør vi absolutt kunne diskutere det på en saklig måte. Derfor er politikernes holdning skuffende. Å ikke være villig til å ta diskusjonen er strutsepolitikk. I andre land diskuteres nå kjernekraft seriøst. Finland har startet bygging av et nytt kjernekraftverk. I Sverige er det nå flertall i befolkningen for fortsatt bruk av kjernekraft. Greenpeace-grunnleggeren Patrick Moore har endret syn på kjernekraft. På 70-tallet var han sterk motstander. I dag er han for. Han begrunner sitt nye syn med de store miljøskadene og klimaendringene USAs 600 kullkraftverk har ført med seg. Et sted må vi få energien fra. Forbruket vil neppe gå ned. De siste årene har forbruket økt med en drøy prosent i året, en utvikling som sannsynligvis vil fortsette. Kanskje vi bør utsette denne diskusjonen noen år, etter en vinter med strømpris på to-tre kroner per kilowatt i deler av landet, og mange avisoppslag om barnefamilier som ikke klarer å betale strømregningene. Da vil kanskje norske politikere innse at det i det minste kan være lurt ta diksusjonen om kjernekraft er et fornuftlig alternativ eller ikke.