Begrensninger i bruk av kraftfond

Fra 2004 har kommuner og fylkeskommuner som solgte kraftaksjer i 1997 eller senere hatt anledning til å benytte en andel av salgsinntektene (kraftfond) til driftsformål. Med bakgrunn i at kommunenes og fylkeskommunens formue ikke bør forbrukes over en kort periode, er det begrensninger på hvor stor andel av kraftfondet som kan brukes til drift.

Bakgrunnen for at det er åpning for å bruke en andel av kraftfondet til drift, er at en andel av inntektene fra aksjesalget kan anses som avkastning. Denne åpningen kom først inn i kommuneloven i 2001. Det er lagt til grunn at andelen av kraftfondet som kan regnes som avkastning og brukes i driften må begrenses til det beløpet kommunen eller fylkeskommunen alternativt kunne fått i utbytte fra selskapet. Andelen av kraftfondet som kan brukes til drift vil derfor variere. I 2004 fastsatte Kommunal- og regionaldepartementet regler som ga dette tilbakevirkende kraft, slik at også kommuner og fylkeskommuner som solgte aksjer i perioden 1997-2000 før endringen i kommuneloven i 2001 kunne benytte en begrenset andel av kraftfondet i driften. Med bakgrunn i at andelen av kraftfondet som kan brukes til drift varierer fra kommune til kommune, ba Stortinget våren 2005 om at regjeringen skulle vurdere å endre reglene. Daværende regjering Bondevik II ga tilbakemelding til Stortinget på dette spørsmålet i statsbudsjettet for 2006 som ble lagt frem i oktober 2005. Ut fra hensynet til god kommunal formuesforvaltning konkluderte Bondevik II-regjeringen med at det ikke er grunnlag for å foreta endringer i reglene for bruk av kraftfond til drift. Stortinget hadde ingen merknader til dette. Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga har ut fra formuesbevaringsprinsippet heller ikke funnet grunnlag for å endre reglene. Giske, Ålesund, Skodje og Haram kommuner i Møre og Romsdal opplever sterke begrensninger i bruken av kraftfondet til drift. Kommunalministeren vil derfor innkalle disse kommunene og fylkesdirektøren i Møre og Romsdal til et møte om saken.