Fogh Rasmussen vil ha avklaring om EU-grunnlov

Den nye konstitusjonen for de 25 medlemslandene havarerte i fjor da velgerne i Nederland og Frankrike avviste grunnloven i folkeavstemninger. Siden har traktatens fremtid vært høyst usikker, men Fogh Rasmussen mener EU har behov for klarhet i dette spørsmålet for å komme videre. Diskusjonen om forfatningstraktatens skjebne forsvinner ikke av seg selv. På et eller annet tidspunkt trenger vi å få klarhet, sa Fogh Rasmussen da han fredag holdt en større tale om Europas utfordringer på Københavns Universitet. Ber om innspill Fogh Rasmussen frykter at grunnlovsdebatten i EU kommer til å vende tilbake med jevne mellomrom dersom den ikke avsluttes. Den danske regjeringssjefen frykter at dette i neste omgang vil føre til at fokus flyttes bort fra det EU egentlig dreier seg om, nemlig «et tett og forpliktende samarbeid som leverer resultater til borgernes beste». EU besluttet at det skulle innføres en tenkepause da arbeidet med å innføre grunnloven bråstoppet i fjor, men denne pausen skal etter planen avsluttes på EU-toppmøtet i juni. Fogh Rasmussen tror imidlertid at den vil bli forlenget med ett år, og han ber Frankrike og Nederland komme med innspill til hvor veien skal gå videre. Ballen ligger nå først og fremst hos Frankrike og Nederland, fastslo Fogh Rasmussen. B-lag Samtidig advarer Danmarks statsminister mot nye, store utvidelser av EU, og foreslår en ny form for alleuropeisk samarbeid. EU kan bli så stort at samarbeidet ikke kan fungere effektivt, sier Fogh Rasmussen. For å skape resultater må Unionen fokusere på konkrete, politiske oppgaver i stedet for luftige illusjoner og målsettinger, sier den danske statsministeren. Vi skal i fellesskap skape vekst, sikre flere arbeidsplasser og gjøre oss klare til å møte utfordringene fra globaliseringen. Vi skal i fellesskap løse en rekke grenseoverskridende problemer, blant annet bedre miljøvern og mer effektiv kamp mot terrorisme, organisert kriminalitet og ulovlig innvandring, understreket Fogh Rasmussen i sin tale. Han foreslår også en ny form for europeisk samarbeid, et alleuropeisk økonomisk område, som i realiteten vil medføre et B-lag ved siden av superligaen av medlemsland i EU. Godbiter for B-laget kan være adgang til det indre marked, økonomisk støtte fra Brussel og begrenset mulighet til å komme tettere på EUs beslutningsprosess.