Mer avfall kjøres ut av landet

Halvparten av alt eksportert avfall fra norske avfallsanlegg, gikk til materialgjenvinning. Resten ble sendt til forbrenning. Eksport til materialgjenvinning består vesentlig av papir, papp og metaller, mens restavfall og treavfall utgjør størstedelen av avfallet til forbrenning. Norske avfallsanlegg mottok om lag 4,5 millioner tonn avfall i 2004, litt over halvparten av alt avfall som oppsto i 2004. Etter tolv år med økning i avfallsforbrenningen her i landet, kan trenden nå ha snudd. Fra 2003 til 2004 gikk mengden til forbrenning innenlands ned med 7 prosent. Til sammen ble 739 000 tonn avfall brent ved norske forbrenningsanlegg i 2004. Men i samme tidsrom økte altså mengden avfall eksportert til utenlandske forbrenningsanlegg, og utgjorde 113 000 tonn i 2004. Avfall som bedrifter brenner i egne ovner eller leverer direkte til forbrenning utenom avfallssektoren, er ikke medregnet her. Reduksjonen i deponering er stagnert Etter flere år med nedgang i deponering av vanlig avfall, ser nå nivået ut til å stabilisere seg på rundt 1,4 millioner tonn i året. Opprenskning av forurenset grunn har ført til deponering av mellom 200 000 og 300 000 tonn forurensede masser i 2003 og 2004, noe som utgjør hele økningen disse to årene. Ved å se bort fra forurensede masser vil mengden vanlig avfall til deponi fortsatt ha en liten nedgang. Husholdningsavfall utgjorde ca. 25 prosent av deponerte mengder i 2004. Dekkmasser til overdekking på deponier har økt med 34 prosent fra 2003 til 2004, og utgjør nå 402 000 tonn. Deponiene bruker massene til overdekking av avfallet for å forhindre lukt og flygeavfall o.l. Det blir benyttet både reine masser og forskjellig typer avfallsfraksjoner, og dekkmassene består i hovedsak av grus, jord, betong og annet mineralsk materiale. I tillegg ble det også brukt noe kompost, tre og slagg fra forbrenning. Dekkmassene utgjorde 22 prosent av alt som ble lagt på avfallsdeponiene. Utslippene fra avfallsdeponier av klimagassen metan og miljøgifter som dioksiner og tungmetaller bidrar til forurensningen i Norge. Flere virkemidler er tatt i bruk for å redusere utslippene, blant annet deponiforbud for våtorganisk avfall, krav om uttak av deponigass og sluttbehandlingsavgift. I 2004 mottok komposteringsanleggene 351 000 tonn organisk avfall, 28 prosent mer enn i 2003. Matavfall utgjorde drøyt halvparten, mens resten besto av slam, park- og hageavfall og annet biologisk avfall. I både Buskerud og Rogaland ble det samlet inn over 50 000 tonn, og er fylkene med størst mengde avfall til kompostering. Mye av avfallet er innom flere anlegg. Noe av avfallet som ble sortert ut i egne avfallssorteringsanlegg, ble sendt videre til deponi eller forbrenningsanlegg. Forbrenningsrester og siktrester ble også sendt til deponi. Av de 4,5 millioner tonn avfall som ble veid inn på avfallsanleggene i 2004, hadde 785 000 tonn vært innom to eller flere anlegg. Av alt avfall som ble sendt ut av anleggene gikk 800 000 tonn til materialgjenvinning. 35 prosent av avfallet som ble veid inn på avfallsanlegg ble sluttbehandlet i 2004. Mye avfall blir imidlertid sortert ut ved den enkelte bedrift og sendt direkte til materialgjenvinning, uten å gå veien om avfallsanlegg. Tar vi i tillegg med slikt avfall i regnestykket, vil sannsynligvis andelen til sluttbehandling bli lavere. Sluttbehandling vil si at avfall legges på fylling eller forbrennes. I beregningene blir det justert for mengde forbrent med energiutnytting. Gjennomsnittlig innrapportert utnyttelsesgrad for norske forbrenningsanlegg for 2004, var 75 prosent. Antallet deponier i drift her i landet er nå 86. Det siste året er antallet redusert med tolv. Rundt 120 anlegg hadde sortering enten som hovedaktivitet, eller kombinert med annen virksomhet. Flere anlegg har også gjenvinningsstasjoner der publikum kan levere ferdig sortert avfall. I alt 18 anlegg tok imot avfall til forbrenning i 2004, mot 21 i 2003.