Fysiske krefter gir vakre former

Dette engasjementet vises gjennom hans fantastiske arbeider med konstruksjoner av duk hvor to av de mest kjente prosjektene er designlagerbygget ved Oslo Havn og utstillingsbygget Kyss frosken i Oslo. Hans hovedoppgave er også i stor grad basis for veilederen Duk-konstruksjoner i regi av RIF, Rådgivende Ingeniørers Forening. - Hovedbudskapet mitt er, og skriv dette ned, er at duk som byggemateriale tåler vær, vind og snø. Jeg har vært i så mange møter hvor det blir påstått at det ikke går an å bruke duk i Norge fordi det snør så mye her. Jeg vil vise til at taket på Rena Leir i Østerdalen er av duk og i Østerdalen snør det mye, men taket står fremdeles. Så få det frem en gang for alle at duk er et solid byggemateriale som tåler store snølaster på tross av sin minimale egenvekt, sier Felix Müller. Felix Müller kom til Norge i mars 2001 for å gjennomføre sin studiepraksis hos firmaet Siv.ing Arne Vaslag AS som holder til i Melhus utenfor Trondheim. I dag er han diplomingeniør fra FH Karlsruhe (Hochschule für Technik) ved fakultetet for bygg og arkitektur, fagområde konstruksjonsteknikk og han er også medeier i firmaet. Felix kom til Norge fordi han kunne dyrke sin lidenskap som et aktivt naturmenneske samt at det i Norge er et potensielt marked for duk-konstruksjoner. Når han fikk muligheten til å skrive diplomoppgaven hos Siv. ing Arne Vaslag AS var det ingen tvil om at han ønsket å bo i Norge for en periode. Diplomoppgaven ble skrevet med Dr. tech. Jens Jakob Jensen ved NTNU som veileder. - Det var meget inspirerende å ha han som veileder, også fordi jeg kunne skrive på tysk og konsentrere meg om innholdet. Det var veldig heldig for meg fordi det finnes veldig mye god litteratur om slike konstruksjoner på tysk, sier Felix Müller. I mars 2003 ble hans diplomoppgave Lightweight Structures with Membrane Cladding ved NTNU belønnet med karakteren 1.0 sehr gut. Denne diplomoppgaven er også i stor grad grunnlag for veilederen Duk-konstruksjoner i regi av RIF, Rådgivende Ingeniørers Forening. Veilederen fås kjøpt på RIFs nettbutikk. Fysiske krefter i form Felix interesse for konstruksjoner med duk begynte med at han i studietiden oppholdt seg mye i Stuttgart som er fødestedet for lightweight structures som duk-konstruksjoner kalles på engelsk. Grunnleggeren av slike lette konstruksjoner er arkitekten Frei Otto som i 1964 grunnla Institut für Leichttragwerke (IL) i Stuttgart. - Det som er det spennende med slike konstruksjoner er at man ser kreftene i systemet. Disse vakre kreftene ser du ikke i vanlig bygg. Arkitektene liker duk og de mulighetene dette byggematerialet gir fordi de får en følelse for at fysiske krefter henger sammen med form, sier Felix Müller. I følge Felix er det mange fordeler med å benytte duk som byggemateriale. Med tanke på design kan duken betegnes som arkitektens kreative verktøy for å lage spennende nye bygg. Materialet har liten egenvekt som gjør at det kan brukes for å dekke store takflater. Duken slipper mye dagslys gjennom som fører til flotte lysforhold. Det går raskt å installere en duk-konstruksjon og et lagerområde på 3000m2 kan tas ned og flyttes på 3 uker ved behov som igjen gjør at duken kan brukes i krisesituasjoner. Med lange levetider opp til over 30 år kan dette high-tech materialet brukes både i permanente og midlertidige konstruksjoner. I tillegg er duken miljøvennlig og 100% resirkulerbar. Prosessen Det er en omfattende prosess å lage en konstruksjon med duk og prosessen er delt inn i forskjellige faser. Den første fasen er formgivingen hvor man finner frem til en optimal form. Dette gjøres i et dataprogram som man mater inn med ulike data. I den neste fasen evaluerer man krefter og deformasjoner ved en statisk analyse. Ved veldig kompliserte konstruksjoner lages det gjerne også en fysisk modell for å evaluere form, statisk virkemåte og klippmønster. Ut i fra den tredimensjonale modellen blir det laget todimensionale kapptegninger (klippemønster) og sendt en bestilling til et firma som klipper og sveiser sammen duken. Etter at duken er blitt kjørt til byggeplassen strammer man opp duken i en omfattende mekanisk forspenningsprosess. Det er viktig at man går flere runder og forspenner duken slik at deformasjoner unngås ved at det blir for stramt på den ene eller den andre siden. Den induserte forspenningen koblet med en dobbelkrum utforming er basisparametrene for å stabilisere form og statisk likevekt slik at duken ikke blafrer for mye. - Jeg liker ikke konstruksjoner som flyr for mye, ler Felix Müller Prosjekter Det vanskeligste prosjektet Felix har vært involvert i er Kyss Frosken som var en hybrid konstruksjon i forbindelse med en midlertidig utstilling for Nasjonalgalleriet på Tulinløkka i Oslo. - Vi hadde veldig dårlig tid med dette prosjektet og vi lurte lenge på om vi skulle ta det eller ikke. Vi hadde ikke ansvaret for hele konstruksjonen som delvis var pneumatisk forspent duk (innvendig overtrykk). De vanskeligste delene som armene, hodet og halsen prosjekterte vi som mekanisk forspent duk-konstruksjon. Men det ble jo veldig bra til slutt, sier Felix Müller. Andre norske prosjekter Felix har arbeidet med er takoverbygget på Rena Leir og Kneppeskjærutstikkeren som er et lagerbygg ved Oslo Havn også omtalt som verdens råeste havneskur. - Vi har fått høre at de som arbeider der er så fornøyde fordi de har så gode lysforhold. Lysforholdene kommer jo fordi duken som taket er dekket med slipper inn så mye dagslys, sier Felix Müller. Firmaet holder også kurs for arkitekter for å belyse hvilke kreative muligheter duk kan gi. - Vi har forsøkt flere varianter, men den mest suksessrike til nå er å invitere arkitektene hit til oss for å få en grunnleggende orientering i hva som særpreger dette byggematerialet. I tillegg presenterer vi et dataverktøy der arkitektenes idéer kan omsettes til skjerm, og hvor rådgivende ingeniører kjapt kan beregne konstruksjonen, sier Felix Müller Fritiden Felix er et aktivt friluftsmenneske som er glad i fjell og natur. Han er også aktiv i KRIK, Kristelig Idretts Kontakt, hvor han er instruktør i elvepadling. - Jeg er veldig glad i fjell og natur og jeg liker veldig godt å padle. For å bli en god padler er det viktig at man leser strømningene i elven. Man må kunne lese hva som skjer når vannet treffer en stein og hvilke strømninger som oppstår og hvilken vei man skal ta for å komme raskest og sikrest ned uten at man må ta et ufrivillig bad, sier Felix Müller. Felix trives i Norge og som medeier har ingen planer om å flytte tilbake til Tyskland. - Eneste grunnen til at jeg flytter fra Trondheim må være hvis jeg treffer en søt jente fra Sørlandet. Jeg er på Sørlandet ofte i forbindelse med arrangementer i forbindelse med KRIK. Da må jeg kanskje flytte, avslutter den stolte prisvinneren.