Ville bruke soldater i Alta-aksjon

Soldatene skulle brukes til vakthold, sanitet og transport, og ikke settes inn direkte mot demonstrantene. Dette går fram av boka «Alta kraftkampen som utfordret statens makt» av NTB-journalist Lars Martin Hjorthol. Jeg ble overrasket over at Forsvaret skulle trekkes inn i så stort omfang og at aksjonen allerede var i gang da den ble stanset. Hadde dette gått som planlagt, kunne det provosert fram mye hardere konfrontasjoner i Alta-kampen. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener det hadde vært umulig å holde de militante blant samene i sjakk, sier Hjorthol. Norske styresmakter kunne ikke se på at en gruppe sivilt ulydige demonstranter satte et lovlig fattet stortingsvedtak til side. Den første politiaksjonen i september 1979 mot lenkegjengen som blokkerte anleggsveien til kraftverket i Alta var mislykket. Derfor ble det planlagt en mye større politiaksjon der Forsvaret skulle trekkes inn. Forsvaret bistår I et operasjonsdirektiv fra Forsvarets overkommando 9. oktober 1979 står det at politiet skal sette inn 500 mann, mens Forsvaret skal bistå med lufttransport, transport i Alta-området, vernepliktige soldater for sikring og vakthold, sanitet, samband og forpleining. Forsvaret skal også stille med 16 lastebiler, to militærbusser, åtte jeeper, militærpolitibil, ambulanse og to helikoptre. Aksjonen skulle starte onsdag 17. oktober. Mandag 15. oktober ombestemmer Odvar Nordli seg og erklærer at anleggsarbeidet stoppes midlertidig. En hardt presset statsminister sier det var juridiske uklarheter om NVEs rett til å sette i gang anleggsarbeidet uten samtykke fra reineierne. I mellomtiden hadde det også vært en sultestreik med samer i lavvo foran Stortinget, med enorm symbolsk kraft. At Alta-utbyggingen hadde med samenes rettigheter å gjøre kom fullstendig overrumplende på arbeiderpartiregjeringen, sier Hjorthol. Uvirkelig Det ble en omfattende politiaksjon mot lenkegjengen i Alta over ett år senere, 14. januar 1981. Den var uten Forsvarets medvirkning, blant annet på grunn av forsvarsminister Thorvald Stoltenbergs sterke motstand. Lars Martin Hjorthol dekket saken som journalist i Klassekampen: En stille, blå morgen på Finnmarksvidda kommer svartkledde politifolk marsjerende i to uendelige rekker. Over 600 politifolk er sendt til Alta for å fjerne 900 demonstranter som har lenket seg sammen. I fremste rekke sitter samer som vil stanse invasjonen av Sameland. Alle blir skåret løs fra lenkene og båret vekk, og ilagt skyhøye bøter, forteller han. Lars Martin Hjorthols 17-årige datter lyttet vantro til farens fortelling nesten 25 år etter. Hun spurte hvorfor, og det var ikke så lett å svare på. Hvorfor måtte staten ty til så sterk maktbruk, og hvorfor droppet ungdom ut av studier og forlot varme lesesaler for å lenke seg fast på Finnmarksvidda i januar? sier han. Nederlag og seier Alta-kampen satte sitt sterke preg på norsk samfunnsdebatt i årene 1978-1982. Samene og naturvernerne tapte kampen mot kraftutbygging etter å ha oppnådd noen utsettelser, men vant en varig seier gjennom opprettelsen av Sametinget og Finnmarksloven som ga lokalbefolkningen retten til land og vann. Lars Martin Hjorthol har i arbeidet med boka reflektert over det han kaller maktens paradoks: På den ene siden bruker regjeringen flere hundre politifolk mot demonstranter. På den andre siden setter den i gang prosesser for å hindre at det blir gjort tilsvarende stortingsvedtak en gang til. Det er en underforstått innrømmelse av at vedtaket kanskje ikke var så klokt, sier han.