BNL etterlyser klarere anbefalinger

Byggenæringens Landsforening (BNL) er den tredje største landsforeningen i NHO og representerer 12 bransjeforeninger som sysselsetter ca 50 000 personer og omsetter for ca 70 milliarder kroner pr år. I sin høringsuttalelse til Kommunal og regionaldepartementet skriver BNL at boligmarked og boligpolitikk har stor betydning for foreningens medlemsbedrifter med stor innflytelse på så vel sysselsetting som rammebetingelser fordi medlemsbedriftene står for den alt overveiende del av gjennomføringen av boligbyggingen i landet. Sett i lys av våre hovedmålsettinger, som bl a er demping av svingningene i boligproduksjonen og sikring av finansieringsformer for boligbyggingen, er vi i hovedsak meget positive til de forslagene som fremmes i NOU:2. Samtidig er boligpolitikken en del av velferdspolitikken med gjensidig påvirkning til andre politikkområder. En del av denne gjensidige påvirkningen kunne etter BNLs vurdering kommet klarere frem, heter det i høringsutalelsen. BNL tar til etterretning at utvalget legger størst vekt på drøftinger av problemstillinger. Dette har imidlertid ført til at anbefalingene blir relativt svake. Det er etter BNLs vurdering en svakhet at utvalgets anbefalinger blir mer antydninger enn klare signaler om hvordan politikken bør se ut. Dette kan ha sammenheng med utredningens oppbygging. Under utvalgets drøftinger av virkemidler fremstår konklusjonene som svake anbefalinger som ofte mangler beskrivelse av hvordan de kan gjennomføres, mens beskrivelsen gjerne fremkommer andre steder uten tilstrekkelige henvisninger. Dette gjør at utredningen blir vanskelig å lese, samtidig som det går ut over sammenhengen og argumentasjonen for anbefalingene, mener BNL. BNL drøfter videre i sin høringsuttalelsen en del vurderinger som er tatt opp av utvalget, og poengterer særskilt følgende punkter som er av stor viktighet for bransjen:  Boligforsyningen bør være det viktigste elementet i boligpolitikken.  Underdekningen av boliger bør innhentes.  BNL sier klart nei til privatisering av hele eller deler av Husbanken.  Private banker bør kunne få innlån på samme vilkår som Husbanken.  Det bør gis statlig kompensasjon for kommunenes ekstrautgifter ved økt boligbygging.  Det bør ikke innføres portallov for boligbygging.