Byggeboom for milliarder i norsk fotball

Aldri før har norsk toppfotball opplevd maken til byggeboom. Over 20 klubber i eliteserien menn, 1. divisjon og toppserien kvinner er enten i gang med byggingen, eller de har konkrete planer om å starte utbygging i løpet av nærmeste framtid. Jeg regnet sammen i fjor høst og kom fram til at det iallfall er snakk om utbygginger for godt over 2 milliarder kroner. Regner man med Vålerengas prosjekt, kan det kanskje legges til 1 milliard til, sier anleggssjef Ole Myhrvold i Norges Fotballforbund (NFF) til NTB. 23 klubber i eliteserien, 1. divisjon og toppserien kvinner har mer eller mindre konkrete planer om å investere for til sammen 2,5 milliarder kroner i stadioner og tribuner. I tillegg kommer Vålerengas «luftslott», som kan bli det dyreste av dem alle. Før kikket vi nordmenn med misunnelige blikk mot Sverige og andre land. Nå er det dem som ser til oss, sier Myhrvold. Molde først Dårlige publikumsfasiliteter tilhører gårsdagen i norsk fotball. Brann, Fredrikstad, Ham-Kam, Odd Grenland, Sandefjord, Stabæk, Start og Tromsø er allerede i gang eller setter spadene i jorda i løpet av året. Og fra før står det nye og topp moderne arenaer på plass i flere byer. Molde var først ute da «Røkkeløkka» sto klar i 1998. Siden er andre kommet etter; Rosenborg, Lillestrøm, Stavanger og Aalesund har alle flyttet inn i sine nye lekestuer. I tillegg er landskamparenaen Ullevaal stadion pusset opp og bygget ut. De to siste sesongene har det vært bortimot 23 prosent publikumsøkning i eliteserien, og i år er det sjanse for et gjennomsnitt på over 10.000 tilskuere. Det hadde vi aldri våget å tro på for bare få år siden, sier Myhrvold. Lisenser truet Flertallet av eliteserieklubbene spiller fotball på stadionanlegg som har dispensasjon fra NFF. Særlig Start, Ham-Kam og Fredrikstad var nødt til å sette i gang bygging i år for å unngå alvorlige lisensproblemer. For å få klubblisens må anleggene tilfredsstille en hel rekke krav. Man kan få dispensasjon for en sesong, men må da legge fram realistiske planer for utbedringer. Dette er en sirkel. For å øke publikumsinntektene er klubbene nødt til å ha et bedre stadionanlegg. Og da får de igjen økonomi som gjør at man kan drifte klubben på en bra måte, hevder anleggssjefen. En fellesnevner for de fleste nybyggene er at deler av finansieringen besørges av andre næringer innenfor samme bygg. Det gis plass til næringsbygg, boliger, kjøpesentre og skoler. De fleste prosjektene finansieres slik: * Støtte fra kommune og lokale investorer. * Utleie av næringslokaler og boliger. * Salg av stadionnavn til sponsorer. * Flere tilskuere til kampene. * Andre arrangement (konserter o.l..).