Polakker med streikevilje

Begge jobber på operaen i Bjørvika, og de ble presset av sin polske arbeidsgiver til å underskrive falske kontrakter som ga dem luselønn. Nå er de organisert i Fellesforbundet og får tariffestet minstelønn på 126 kroner timen. Ett av kravene bygningsarbeiderne streiker for, er å øke denne til 140 kroner. Arbeidsgiveren var ikke veldig glad for at vi organiserte oss. Vi streiker for å få bedre forhold. Alle østeuropeiske arbeidere har interesse av denne streiken, sier Pawel Motyka til NTB. Deres polske arbeidsgiver Inside er underentreprenør for AF Ragnar Evensen. Streikebryteri Mandag morgen ble virksomheten på byggeplassen i Bjørvika trappet ned. Mange uorganiserte firmaer har oppgaver her, og LO-koordinator Knut Farholm satser mye på å unngå streikebryteri. Vi stiller oss opp med lister over hvilke bedrifter som har noe å gjøre her og hvilke som ikke har noe å gjøre. Av de 350 som jobber her til daglig, er omtrent 250 berørt av streiken. Over halvparten av arbeiderne er utenlandske, sier han. Hvis streiken blir langvarig, kan også yrkesgrupper som elektrikere og mekanikere bli permittert, ettersom alle arbeidsoppgaver henger sammen på en byggeplass. Egil Mongstad fra Fellesforbundet i Oslo sier at det kan bli et problem at polske firmaer og andre uorganiserte undergraver streiken. Han mener det er helt nødvendig å få på plass en bedre avtale om innsyn i utlendingers arbeidskontrakter for å hindre sosial dumping. Modige polakker Vi må ha en innsynsavtale som passer på byggeplasser. Her er det et mylder av underentreprenører, halvseriøse og useriøse firmaer som underbetaler arbeiderne, og vi er avhengige av modige polakker for å avdekke forholdene. Hvis de krever tarifflønn, vet de at arbeidsgiver kan true med å sende dem hjem på dagen, sier han. Både Farholm og Mongstad kjenner til at polske arbeidere fyller bilen med mat fra Polen for å overleve. Selv tariffestet minstelønn på 126 kroner timen er snaut i en dyr by som Oslo, mener de. Vi oppfordrer de uorganiserte til å stille seg solidarisk. Erfaringer fra streiken i 2000 viste at mange arbeidsgivere valgte å permittere alle, fordi det kan være vanskelig å skille ut hva slags arbeid som er blokkert av streiken og hva som ikke er blokkert. Bare vi er tidlig ute og griper fatt i problemet ute på arbeidsplassene, løser det seg ganske greit, sier Egil Mongstad.