Ingen løsning for midtnorsk kraftkrise

En kraftkrise i Midt-Norge nærmer seg, uten at regjeringen er i nærheten av en løsning, mener aktører i næringslivet i landsdelen. De er i ferd med å bli kraftig provosert over det de mener kan minne om en politisk handlingslammelse.

Under SIVAs nasjonale energikonferanse i Molde mandag, ble næringsminister Odd Eriksen (Ap) beskyldt for å «gå rundt grøten» i forhold til kraftmangelen i landsdelen. Det ble vist til at Hydros planlegging av Europas største aluminiumsverk på Sunndalsøra startet i 1990, uten at noe vesentlig er gjort med kraftforsyningen. Eriksen snakket om mulighetene for å produsere mer fornybar energi her i landet, men har sitt fokus festet på prosjekter fra 2012 og utover, når Statoils og Shells gasskraftverk på Tjeldbergodden kan stå klart. Midt-Norge kan få den første, alvorlige følingen med kraftkrisen allerede i løpet av kommende vinter. «Rundt grøten» Av provoserte deltakere på konferansen ble Eriksen beskyldt for «å gå rundt grøten». På spørsmål avviste han helt at Statnetts virkemiddel for redusert strømforbruk, nemlig å skru prisen på strøm kraftig opp, vil bli tatt i bruk i Midt-Norge. Nei, strømpriser på 3 kroner per kilowattime i Midt-Norge vil være helt uakseptabelt. Vi skal nok finne løsninger på problemene, sa Eriksen. Til NTB sier han at det heller ikke foreligger konkrete planer om å stenge strømmen helt eller delvis av for kraftkrevende industribedrifter i Midt-Norge, for på den måten å sikre nok strøm til alminnelig forsyning. Dette må avveies når vi står overfor situasjonen, kanskje om ett år, kanskje om tre år, sier Eriksen. Eriksen sa at en fornyelse av konsesjonsperioden for gasskraftverket i Skogn kan være om hjørnet. Industrikraft Møres gasskraftprosjekt knyttet til Ormen Lange, ble ikke nevnt med et ord. Bioenergi Eli Arnstad, sjef i ENOVA, mener at 3 TWh i form av fornybar varme og bioenergi er et oppnåelig mål for Midt-Norge innen 2010. I så fall vil dette dekke 30 prosent av det behovet landsdelen har for tilførsel av ny energi i det samme tidsrommet. Til NTB sier Arnstad at minst to tiltak må gjennomføres for å sikre en rask overgang fra elvarme til bioenergi-oppvarming i Norge. Prisen på anleggene må ned og kommuner og byggherrer må etterspørre biovarme i større grad. Hun opplyser at ENOVA allerede bruker 200 millioner fra energifondet for å stimulere til en kursendring. Hun peker på at i løpet av de kommende 30 årene vil etterspørselen etter energi øke med 60 prosent globalt. Sats i sør Frederic Hauge i Bellona kom med en klar anbefaling til regjeringen: Tøm oljefeltene i sør før dere stikker snabelen ned i nye felt i nord, Barentshavet inkludert. Han viste til at det er mulig å oppnå en betydelig meroljeproduksjon ved bruk av CO2, men det er viktig å gjøre dette mens installasjonene er på plass og før feltenes levetid er helt i sluttfasen. Han brukte Shells og Statoils planer om en CO2-verdikjede knyttet til et gasskraftverk på Tjeldbergodden som et eksempel, og sa at 7 prosent meroljeutvinning på Draugen er nok til at selskapene setter i gang. Til NTB sier Hauge at erfaringstall fra USA viser at det er mulig å oppnå 21 prosent meroljeutvinning ved bruk av CO2. Da blir regnestykket ved en CO2-verdikjede meget lønnsomt både for selskapene og for staten.