Byggeflopp for sykefraværsprosjekt

Disse tallene kom på bordet da IA-bedrifter og sykefravær ble debattert på representantskapsmøte til Byggenæringens Landsforening (BNL). Og det politiske signalet til salen fra statssekretær Lars Arne Ryssdal fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet var klart. Hvis dette prosjektet skal ha noen hensikt, er ikke bedrifter 150 000 arbeidstakere nok. Skal vi se synlige resultater, må det komme bedrifter med nærmere en million arbeidstakere med i ordningen, sa han. Ikke involvert BNL-sjef Sverre A. Larssen tror årsaken til den labre interessen så langt fra byggenæringens bedrifter skyldes at utviklingen av prosjektet skjedde uten forankring i NHOs landsforeninger. Vi ble ikke involvert, og føler følgelig en viss skepsis til avtalen. Intensjonene er gode, men vi kom litt skjevt ut i starten, sa han. Fornuftig ordning NHO-sjef Finn Bergesen jr. opplyste at IA-prosjektet var et resultat av at Arbeiderpartiet hoppet av et forsøk på forlik mellom partene i form av en pakke basert på Sandman-utvalgets innstilling. Derfor gikk vi inn på denne ordningen som vi mener er fornuftig og vil tjene bedriftene. Dessuten vil alternativet bli dystert for bedriftene, sa Bergesen som også kom med den oppsiktsvekkende opplysningen at sykefraværet i Sverige til tross for karensdag hadde økt med 10 prosent i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor. Ned med sykefraværet Prosjektet Inkluderende Arbeidsliv er satt igang for å få ned sykefraværet i Norge som ligger i verdenstoppen samtidig som det fortsatt er økende. Kostnadene årlig ligger i størrelsesorden 40-50 milliarder hvor bedriftene og det offentlige gjennom statsbudsjettet dekker halvparten hver. Myndighetene og arbeidslivet er enige om at sykefraværet kan reduseres med 20 prosent, at den reelle pensjonsalder er for lav, og at flere med redusert arbeidsevne kan være i arbeid. IA-avtale IA-bedriftene inngår egen avtale med trygde-etaten. Videre blir det fokusert på arbeidstakerens funksjonsevne med vekt på hva som kan gjøres til tross for sykdommen som alternativ jobbing. Det skal søkes dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver for i fellesskap å finne frem til løsninger slik at resultatet ikke blir passivisering og uføretrygding. Konkrete elementer er fast kontaktperson i trygde-etaten. Dessuten kan aktiv sykemelding settes igang uten forhåndsgodkjenning, og ny sykemeldingsblankett forutsetter dialog på arbeidsplassen med fokus på funksjonsdyktighet. Og endelig er det lagt økonomiske incentiver til oppfølging av avtalen. IA-avtalen skal første gang evalueres 2. kvartal i 2003. Refs til Regjeringen - Nå er det IA-avtalen som er dagsorden, sa Bergesen jr. som ikke likte at røster internt i Regjeringen har gitt utrykk for tvil om at ordningen fungerer. Nå må alle parter selge inn ordningen og lojalt følge opp, oppfordret han. Finn Bergesen jr. innrømmet at NHO hadde ønsket kraftigere økonomiske incentiver til bedriftene, og han beklaget at noen virkemidler er kommet sent på plass. Videre påpekte han et det blant bedriftene særlig hadde vært stor skepsis til utvidet adgang til egenmelding. Etterlyste realisme Men Peder B. Backe som er sjef for BackeGruppen, var ikke skeptisk til utvidet egenmeldingsordning som de selv hadde prøvd i sine bedrifter uten økning i sykefraværet. Backe pekte på at utfordringen i hans bedrifter var det sterkt økende sykefravær blant fagarbeiderne og den spesielt alarmerende utviklingen for langtidsfraværet blant disse. Han presenterte tall fra en stikkprøve representert med 32 personer i egne bedrifter. Her var det bare 10 personer som hadde fravær som kunne tilbakeføres til bedriften. Backes signal til NHO og de politiske myndighetene var at det er grenser for hva en næringslivsledere kan gjøre noe med for å få ned sykefraværet. Vi må få inn realisme i målene for prosjektet, sa han og ønsket mer fokus på reduksjon i offentlig ansatte samt reduksjon i antall uføretrygdede hvor potensialet er mye større. Revisjon av AFP? Fra salen kom det klare signaler om å gjøre noe med AFP-ordningen i form av økonomiske incentiver for dem som velger å stå lenger i jobben. Statssekretær Ryssdal sa at landet ikke kan leve med en reell pensjonsalder på under 60 år. Han opplyste at problemstillingen ville bli tatt opp i pensjonsutredningen, og ga signaler om at det må bli en revurdering av AFP-ordningen som var et resultat av situasjonen først på 90-tallet som var preget av høy ledighet.