Larssen åpnet BNLs Representantskapsmøte

- Høsten startet med stor internasjonal uro og nedgang på børsene, noe som umiddelbart bl.a. slo ut i salget av nye boliger. Det er denne nedturen vi nå registrerer i form av lavere igangsettingstall de første månedene i 2002 i forhold til 2001, sa adm. dir i BNL, Sverre A. Larssen.

Med disse ordene ønsket Larssen velkommen til det 5. ordinære Representantskapsmøtet i BNL. Her følger hans innledende ord: - Det er også i år gledelig å konstatere at det er mange som har funnet tid til å delta. Dette er spesielt gledelig når vi nå har lagt Representantskapsmøtet i en hektisk vårperiode med alle årsmøtene også i bransjeforeningene. Det er ikke fullt 1 år siden vårt siste Representantskapsmøte, men det føles lenger siden da det har vært en ganske begivenhetsrik periode. Høsten ble for øvrig preget av regjeringsskifte, noe som dessverre, i alle fall foreløpig, ikke har slått spesielt positivt ut for vår næring. Vi fikk en kraftig nedskjæring i SND og forskningsmidler, vi fikk ikke oppfylt løftene i Nasjonal Transportplan om betydelig økning av veiinvesteringene, det er kutt i lærlingetilskuddene og til slutt, og ikke minst, økt bruk av oljepenger har medført at vi nå er i ferd med å få en overopphetet økonomi i Norge. Vår sterke norske krone og et lønnsoppgjør som ble meget dyrt, har gjort at våre industribedrifter får store problemer med å hevde seg i konkurransen, spesielt med Sverige. Dette er en situasjon som vi er nødt til å få presentert på en skikkelig måte overfor våre politiske myndigheter, samt å få nødvendig oppmerksomhet rundt disse problemstillingene i media. At norsk industri i tillegg f.eks. skal ha de dårligste avskivningsreglene i Europa, er rett og slett helt meningsløst. Jeg tror BNL kan spille en viktig rolle i å påpeke konsekvensene av en slik politikk over tid. Våre bedrifter ligger i distriktene, de konkurrerer spesielt med svensk industri og mange har i flere år hatt presset lønnsomhet. Særlig trelastindustrien og trevarefabrikkene merker situasjonen bokstavelig talt på kroppen. Vi ser også at Øst-Europa kommer for fullt, og østeuropeiske byggevareprodukter vil etter hvert i langt sterkere grad komme inn også på det norske markedet. BNL har i denne sammenheng alliert seg med både TBL og PIL, og selvfølgelig også med NHO, for å få frem de beste og mest konkrete eksemplene på hvilke konsekvenser det kan ha for vår fastlandsindustri på sikt. Lønnsomhet er dessverre ikke bare et problem for industribedriftene, men vi konstaterer at også entreprenørbedriftene sliter med en del store tapsprosjekter. Det er faktisk slik at summerer vi nederste linje på de 100 største bedriftene som nettopp ble offentliggjort i det utmerkede fagtidskriftet Byggeindustrien, så får vi et minusresultat. Her er det ikke valutakurser og import som er årsaken. Det er vel først og fremst interne forhold som man må fokusere på. Arbeidskraftproduktiviteten har de siste årene gått ned i området 10 %. Det vil si at vi har gått glipp av 5 mrd. kroner i høyere fortjeneste, eventuelt at vi kunne ha levert produktene våre 5 mrd. kroner billigere. Det er formidable tall det er snakk om. Sykefravær er et stikkord i denne sammenheng. Totalt koster sykefraværet norske bedrifter ca 25 mrd kroner For vår næring alene med et gjennomsnittlig sykefravær på mellom 8 og 8,5 %, er kostnadene anslått til nærmere 5 mrd. Det er på denne bankgrunn at vi har valgt temaet Inkluderende Arbeidsliv som en hovedsak på dette Representantskapsmøtet. Det er lagt ned stor prestisje fra både NHO og LO i at man skal lykkes med å få ned sykefraværet på i alt 20 % i perioden frem til 2005. Denne saken er blitt meget aktuell de seneste dagene, og vi ser med spenning frem til hva Finn Bergesen og statssekretær Ryssdal har å si om situasjonen. Enten det nå gjelder å få økt produktiviteten, eller redusert sykefraværet, er man stort sett avhengig av samarbeid på en rekke nivåer og områder. Samarbeid i byggeprosessen eller samarbeid mellom ledelsen og de ansatte. Vi har i de siste årene registrert at samholdet innad i BNL er blitt meget godt, og dette har fristet andre organisasjoner til også å vurdere et medlemskap i BNL. Det er i denne sammenheng svært gledelig at vi fikk den nye bransjeforeningen, Foreningen Næringseiendom, som medlem fra 01.01.02. BNL representerer nå bedrifter i hele verdikjeden fra produsent av byggevarene til de som eier det ferdige bygget. BNL er så langt vi vet helt unik i europeisk sammenheng, da det ikke er noen annen organisasjon innen vår næring som har den bredden i medlemskapet som oss. Det som har skjedd de siste dager i TELFO betyr på mange måter en ny æra i utviklingen av BNL, i og med at 4 av bransjene har besluttet å anbefale sine medlemmer å gå inn hos oss. Dette vil formannen komme nærmere tilbake til i sin redegjørelse. I tillegg synes jeg det er hyggelig å konstatere at både arkitektene og rådgivende ingeniører ser på muligheten for å få et kontorfellesskap sammen med oss i Essendropsgate 3. Det er et helt klart signal om at vi er i ferd med å skape et nytt samarbeidsklima innen denne næringen. Ja, hvis en skal tillate seg å være litt pompøs, så kan det sies at vi er i ferd med å skape en helt ny plattform for å profilere denne næringen utad. For det er vel bare å konstatere at i mange sammenheng er det kjøttvekta som rår. Utfordringen blir nå selvfølgelig å utnytte denne muligheten ved at vi bruker våre ressurser på en optimal måte og prioriterer langesikte, overordnede rammebetingelsene som er vesentlig for at denne næringen skal utvikle seg videre.