Det viser en fersk undersøkelse Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort for mobiloperatøren TeliaSonera og NetCom. 2500 såkalte mobile arbeidstakere i Norden deltok, hvorav 500 nordmenn. På spørsmål om hva som er den største fordelen med å jobbe mobilt, svarer omtrent halvparten fleksibilitet. Dette er viktig for mange, for eksempel for småbarnsfamilier der begge foreldrene er i jobb. Har man mulighet til å jobbe hjemmefra av og til, går det lettere når barn for eksempel er syke, kommenterer August Baumann, administrerende direktør i NetCom. <B>Alltid tilgjengelig Samtidig gjør 64 prosent av de norske respondentene det klart at de regner jobbing utenfor kontoret som en nødvendig del av jobben. To av fem blir aktivt oppmuntret til å jobbe hjemmefra av arbeidsgiver. Mens 96 prosent av nordmennene i undersøkelsen bruker mobiltelefon når de jobber hjemmefra, bruker bare 23 prosent fasttelefonen. Hele sju av ti svarer at de alltid er tilgjengelige for jobbhenvendelser på e-post eller mobiltelefon, og rundt 40 prosent oppgir at dette fører til at de jobber for mye. Dette bør myndighetene merke seg i forhold til innføringen av mobilskatten. Mange kan ikke velge bort uregelmessig arbeidstid, og da er mobiltelefonen et helt nødvendig arbeidsverktøy. Når mobilen skattlegges som et frynsegode, blir det urettferdig og urimelig overfor en stor del av den norske arbeidsstyrken, påpeker Baumann. Han mener forestillingen om at jobbfinansierte mobiltelefoner fører til ujevnheter mellom arbeidstakere er utdatert. <B>Likt utstyrt Undersøkelsen viser nemlig at norske sjefer og ansatte har omtrent den samme tilgangen til teknologisk utstyr gjennom arbeidsplassen. Dette skiller oss fra våre naboland. Den jevne arbeidstaker i Sverige og Danmark har ofte ikke samme tilgang til mobiltelefoner og bærbare datamaskiner som sin overordnede. Bedriftsrådgiver Odd Ustad i Total Consult har i en årrekke jobbet tett på norske organisasjoner og bedrifter. Han tror det norske medarbeiderdemokratiet er en viktig del av forklaringen på hvorfor arbeidslivet her til lands deler mer på teknologisk utstyr enn hva tilfellet er i våre naboland. I Norge blir det stadig mindre forskjell mellom sjefer og medarbeidere. Dermed faller det naturlig at den jevne ansatte får tilgang til samme teknologi og utstyr som de på toppen, kommenterer Ustad.
