Dette viser foreløpige tall for årets rapportering om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner i KOSTRA. I alt ble det gitt anslagsvis 1 060(1) dispensasjoner, mot 864 i 2004. Kommunene innvilget imidlertid en lavere andel av søknadene enn året før. De 1 060 dispensasjonene utgjorde 70 prosent av søknadene, mens året før ble 74 prosent av søknadene innvilget (figur 1). Kommunene har et vesentlig ansvar for miljøvernet i Norge fordi de har ansvaret for praktiseringen av plan- og bygningsloven. Planer kan være bindende eller retningsgivende for hvilke tiltak som kan gjennomføres. Rapportering om tiltak i områder med stor miljøverdi i KOSTRA rapporteres det for landbruks-, natur- og friområder (LNF-områder), strandsone og spesialområder for bevaring av kulturminner viser at de fleste søknadene er i samsvar med plan, og innvilges. Omfanget av dispensasjoner gir dermed ikke hele bildet av utbygging i disse områdene. Det generelle forbudet mot utbygging i strandsonen gjelder ikke områder som er regulert til utbygging. I alt ble anslagsvis 1 800 søknader om nye bygninger i strandsonen innvilget i samsvar med plan. Det er første året dette blir rapportert. Av søknadene som gjaldt dispensasjon i disse områdene samlet sett, ble 75 prosent innvilget, mens 25 prosent ble avslått. Det må imidlertid tas høyde for at kommuner avviser potensielle dispensasjonssøknader i forhåndskonferanser, noe som ikke registreres i statistikken. Tallene sier heller ikke om det er foretatt tilpasninger i forhold til miljøverdiene. Lavere andel av innsigelsene til kommunale planer gjelder miljøhensyn I de kommunale planene bestemmes arealbruken i kommunene. For å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt, kan sentrale myndigheter fremme innsigelse til en plan når de mener at planen kommer i strid med disse interessene. Myndighetene fremmet innsigelse til 20 prosent av alle planene som kommunene la fram til høring i 2005, mot 17 prosent året før. Hensynet til miljøet var den begrunnelsen som klart ble brukt oftest; 49 prosent av alle begrunnelsene var av miljøhensyn (figur 1). Tilsvarende tall i 2004 var imidlertid 53 prosent. Transporthensyn og hensynet til andre planer ble brukt i 40 prosent av begrunnelsene, mens resten av begrunnelsene var av næringshensyn, der jord- og skogbruk dominerte. Der miljøhensyn ble brukt som begrunnelse for innsigelsene, var hensynet til strandsonen og naturvern/friluftsliv/landskap brukt flest ganger (se flere tall for 2004 http://www.ssb.no/strandsone, siste avsnitt). Rapporteringen i KOSTRA omfatter ikke spørsmålet om hvordan kommunene tar hensyn til innsigelsene. Kommunene dekker inn mer av utgiftene til planlegging Ifølge kommuneregnskapet i KOSTRA brukte Kommune-Norge 2,0 milliarder kroner til fysisk planlegging, byggesaksbehandling og kart og oppmåling, noe som tilsvarer 434 kroner per innbygger. Dette er omtrent samme nivå som året før. Av disse utgiftene dekket kommunene inn rundt regnet 1,35 milliarder kroner i form av gebyrer og andre inntekter, mot 1,2 millioner kroner i 2004. Nettoutgiftene gikk dermed ned fra 193 kr/innbygger i 2004 til om lag 161 kr/innbygger i 2005. De foreløpige tallene viser dermed at gebyrinntektene øker raskere enn utgiftene til disse gebyrlagte tjenestene.
