25 «Alta-kraftverk» kan bli bygd i Midt-Norge

I tillegg til Tjeldbergodden er det gitt konsesjon for et gasskraftverk i Skogn, og det er sendt forhåndssøknad om et gasskraftverk i Fræna i Møre og Romsdal. Metoden for CO2-håndtering som er lansert av Statoil og Shell, er en gavepakke til alle som tenker miljø og kan på sikt snu kraftunderskuddet i landsdelen til et kraftoverskudd, sier fylkesordfører Jon Aasen (Ap) i Møre og Romsdal til NTB. Åpner muligheter Muligheten for bygging av et gasskraftverk på Tjeldbergodden letter kraftkrise-trykket i Midt-Norge betydelig. Statoils og Shells planer for CO2-håndtering åpner samtidig for bygging av flere gasskraftverk i landsdelen. Industrikraft Midt-Norge har allerede fått konsesjon for et gasskraftverk på Skogn. Industrikraft Møre har sendt forhåndsmelding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for et gasskraftverk i Fræna, like ved Ormen Lange-anlegget i Aukra. Daglig leder i Industrikraft Møre, Alf Reistad, sier til NTB at det trolig vil være behov for å produsere mer kraft i landsdelen enn det Statoils gasskraftverk på Tjeldbergodden vil tilføre. Tjeldbergodden vil skape balanse i kraftbehovet i Møre og Romsdal i 2010. Etter dette vil fylket gradvis få en underdekning igjen dersom det ikke bygges ut mer kraft, sier han. Fylkesordfører Jon Aasen er helt enig: Tjeldbergodden alene løser ikke problemene. Det må arbeides videre med anlegget i Elnesvågen, og et gasskraftverk i Skogn kan realiseres ved en trykkforsterker og gassrørledning fra Tjeldbergodden. 25 Alta-kraftverk Tjeldbergodden i Møre og Romsdal vil produsere 7 TWh per år, Skogn i Nord-Trøndelag 6,4 TWh og Industrikraft Møres anlegg i Elnesvågen i Møre og Romsdal 2,9 TWh ut fra forhåndsmeldingen. Til sammen tilsvarer dette produksjonen fra 25 Alta-kraftverk. Reistad sier at det er bedriftsøkonomiske hensyn som er utgangspunktet for Industrikraft Møres planer. Utsikten til et betydelig kraftunderskudd i Møre og Romsdal har vært svært urovekkende for den kraftkrevende industrien i fylket. Reistad sier at selskapets planer kan bli justert når Statoils og Shells opplegg for CO2-håndtering er gjennomgått. Han utelukker ikke muligheten for et større gasskraftverk i Elnesvågen, dersom det er formålstjenlig ut fra samfunnsmessige interesser. Ingen bygd Allerede for ti år siden ble de første gasskraft-konsesjonene tildelt i Norge, og da uten noe krav om CO2-rensing. Det gjaldt Naturkrafts anlegg i Kårstø i Rogaland og Kollsnes i Hordaland. Senere kom Skogn i Nord-Trøndelag til, der Industrikraft Midt-Norge fikk tillatelse til å bygge uten CO2-rensing. Ti år senere står ikke et eneste av disse gasskraftverkene ferdig, og årsaken er rett og slett at ingen har funnet det økonomisk forsvarlig å bygge dem. Først i fjor startet Naturkraft byggingen av gasskraftverket på Kårstø. Stigende strømpriser har gjort byggingen mer interessant. Vi holder på med fundamentene og fortsetter med bygningskonstruksjonene utover våren og sommeren. Anlegget skal stå klart til drift i september 2007, sier informasjonssjef Geir Fuglseth i Naturkraft til NTB. Fuglseth sier at det fortsatt ikke er noe krav om CO2-rensing til utbyggeren, men at regjeringen har som mål å installere CO2-rensing i ettertid.