Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Foto: Knut Opeide.

Vegdirektøren vil belønne kostnadskutt med videre veibygging

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland mener Statens vegvesen må ha rammevilkår med større fleksibilitet, og foreslår blant annet at lengre utbyggingsstrekninger kan ha kontrakter med opsjon for videre veibygging hvis kostnadene reduseres.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland inviterte nylig til et digitalt pressetreff der Statens vegvesens rammevilkår var et av mange temaer som ble tatt opp. Hovland påpekte at en av de store endringene i NTP for perioden 2022-2033, er at Vegvesenet i større grad får mulighet til å jobbe med porteføljestyring og lange strekninger slik Nye Veier gjør. På spørsmål fra Byggeindustrien om hvor lik Statens vegvesens utbyggingsdivisjon ønsker å være Nye Veier, fremhevet Hovland at Vegvesenet ønsker fullmakter til å omdisponere midler mellom prosjekter hvis det oppstår uforutsette forhold. Vegdirektøren beskriver en nåværende situasjon der Vegvesenet har svært begrensede muligheter til å gjøre omprioriteringer hvis planleggingen av et prosjekt av ulike årsaker bremser opp.

Hovland er klar på at endrede rammevilkår med økt fleksibilitet, er en forutsetning for å oppnå målsettingen om mest mulig vei for pengene.

– Det å få til fleksibilitet slik at vi kan se flere år i sammenheng er viktig for oss. Vi ønsker å kunne flytte midler over til andre gode prioriterte områder når det er nødvendig. På lengre strekninger ser vi også for oss opsjoner slik at man kan fortsette byggingen, gitt at man klarer å redusere kostnadssiden, sa Hovland under pressemøtet.

Ville bruke milliardkutt på mer vei

Hun trakk frem OPS-prosjektet rv. 3/rv. 25 mellom Løten og Elverum hvor Statens vegvesen kuttet kostnadene med 1,5 milliarder kroner, men hvor byggherren ikke fikk mulighet til å bruke de sparte midlene på videre veibygging. Hovland mener dette er et godt eksempel på hvordan fleksible rammevilkår kunne gitt mer vei for pengene.

– Summen vi sparte kunne vi brukt på å bygge videre til Hamar, men det fikk vi ikke lov til. Når man allerede er på plass med en rigg og 700-800 arbeidere, så ville man fått veldig mye mer vei for pengene hvis vi også hadde fått bygget ut de siste kilometerne mellom Elverum og Hamar, sa Hovland.

Incitamenter

Vegdirektøren påpeker samtidig viktigheten av incitamenter ved kostnadsreduserende tiltak, ikke minst overfor involvert kommuner. Hun mener det er enklere for en kommune å vedta en omregulering som gir kutt i kostnader, hvis de vet at de sparte pengene vil bli brukt på å bygge mer vei på samme strekning.

– Man må ha gode incitament for å få til kostnadsreduksjoner. Kutt i kostnadene handler mye om å få til forenklinger, og det innebærer ofte en omregulering, sa Hovland under pressemøtet.

Kunne brukt nesten 1,8 milliarder mer i 2020

Økt handlingsrom i investeringsporteføljen og mulighet for fortløpende omprioriteringer mellom prosjekter ved forsinkelser og uforutsette forhold, er noe Hovland også tar opp sin i innledning til Statens vegvesens årsrapport for 2020. Vegvesenets regnskap for fjoråret, viser at byggherren sitter igjen med nesten 1,8 milliarder ubrukte kroner. Over en milliard av disse var øremerket riksveiinvesteringer, og er penger Hovland mener kunne blitt brukt opp hvis Vegvesenet hadde hatt handlingsrommet og fleksibiliteten byggherren etterlyser.