Les Byggeindustrien digitalt
Brua er en del av fergeavløsningsprosjektet E39 Stord-Os, som er en del av Hordfast. Kjell Håvard Belsvik i Statens vegvesen er ansvarlig for utviklingen av den 5,5 kilometer lange flytebrua, som vil krysse Bjørnafjorden sør for Bergen i Vestland fylke. Prosjektet er tilknyttet Fergefri E39.
– I starten av utviklingen av brua, hadde vi et mye høyere kostnadsnivå enn i dag. Da var prosjektet estimert til 28 milliarder kroner, men etter fem, seks år med utvikling og undersøkelser, er estimatet nå mellom 16 og 17 milliarder etter dagens kroneverdi, sier Kjell Håvard Belsvik, som er delprosjektleder for E39 fjordkryssing Bjørnafjorden, til Byggeindustrien.
190.000 tonn mindre materialer
Utslippene fra bygging av infrastruktur skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Ved å ta et utradisjonelt valg i brukonstruksjonen, vil prosjektet potensielt kunne spare titusenvis av tonn med betong, og dermed få et mye lavere CO2-utslipp. Beregninger fra noen år tilbake viser at dette reduserer materialmengdene med i underkant av 190.000 tonn, noe som påvirker CO2-utslippet, ifølge Vegvesenet.
– Det er uvanlig å bruke stål i pongtongene som brua flyter på. Tradisjonelt har betong vært ansett som en mer holdbar løsning enn stål i pongtonger som flyter. I Bjørnafjord bru skal vi bruke stål i den flytende delen av konstruksjonen. Vi mener å ha funnet en brukonstruksjon som er skreddersydd for Bjørnafjordens egenskaper, både over og under vann, sier Belsvik.
Gode erfaringer offshore
Dagens krav til betongoverdekning mot armeringen, ville ifølge Vegvesenet føre til at pongtongene ble tunge. Opptil to tredjedeler av oppdriften måtte brukes til å holde pongtongen flytende. Det ble en utfordring å redusere materialmengdene på brua, noe som er kostnadsreduserende. Ifølge Vegvesenet ble svaret på denne utfordringen å vurdere stålpongtonger, og at erfaringer fra offshoreinstallasjoner i Nordsjøen viser at dette kan være et fullgodt alternativ også for konstruksjonen til Bjørnafjord bru.
– Vi har god tro på at både stål og betong vil være bestandig i et hundreårs perspektiv, sier Belsvik.
Enklere vedlikehold
Daglig leder i Norsk Stålforbund, Kjetil Myhre, sier at ved å bruke stål i stedet for betong, kan man oppnå et redusert klimagassavtrykk.
– Fordelen med stål fremfor betong er at det enkelt både kan repareres, forsterkes og overflatebehandles. Betongkonstruksjoner har innvendig armering, og da må man fysisk åpne konstruksjonen for å kunne utbedre eventuelle skader. Stål er dessuten lettere enn betong, og det er billigere når det er snakk om store mengder sånn som i dette prosjektet, sier Myhre til Byggeindustrien.