Les Byggeindustrien digitaltInnlegg av:
Håkon Winterseth
Faglig leder i Firesafe og nestleder i BFO
At myndighetene gjør forskriftsendringer for å ta hensyn til et produkt som viser seg å ikke ha de produktkravene som regelverket krever – og som produsenten har erklært at produktet tilfredsstiller, er veldig spesielt. Årsaken til dette kan vi anta ligger i at dette produktet er så mye benyttet i samfunnet at det faktisk blir et samfunnsproblem når det ikke tilfredsstiller regelverket – igjen, dette er veldig spesielt.
Håkon Winterseth
Dette gjør Departementet i den tro at man «på denne måten raskt kan løse opp i floken med midlertidig brukstillatelse, og at berørte næringer og sluttkunder kan komme i mål med overlevering og innflytting».
Man legger også til grunn at «Forutsetningen for midlertidig brukstillatelse er at det gjennom en analyse, og eventuelt gjennomførte kompenserende tiltak, kan dokumenteres at kravene i byggteknisk forskrift er oppfylt». Utfordringen med å dokumentere at løsningen oppfyller TEK§11-9.2 spilles med andre ord over til oss som yrkesgruppe (RiBr).
Kravene
TEK §11-9.2 sier følgende:
«Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på muligheten for antennelse, hastigheten av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av brennende dråper og tid til overtenning.»
Når vi (RIBr) gjør analyser, så må vi tilfredsstille kravene til dokumentasjon i TEK kap 2 (§2-2.2):
«Der kravene til ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av funksjonskravene i forskriften dokumenteres enten
a) ved bruk av preaksepterte ytelser, eller
b) ved analyse som viser at ytelsene oppfyller funksjonskravene i forskriften.»
Som vi alle nå vet, så er minste preaksepterte ytelse til utvendige overflater på norske byggverk D klasse (Tabell 1A og 1B i VTEK§11-9).
Definisjonen for preakseptert ytelse er i VTEK angitt som følgende: «ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i byggteknisk forskrift».
Oppsummeringsvis
Dette betyr i sum at DiBk har angitt at minimumskravene for å oppfylle forskriftskravet i TEK §11-9.2 er klasse D.
I pressemeldingen angir nå departementet at prosjektene (dvs. RiBr i praksis) kan prosjektere med Royal impregnert kledning. Forutsatt at «det gjennom en analyse, og eventuelt gjennomførte kompenserende tiltak, kan dokumenteres at kravene i byggteknisk forskrift er oppfylt».
Gitt det faktum at vi ikke kjenner til materialegenskapene til Royal impregnert kledning for de vurderingskriteriene som skal oppfylles i TEK§11-9.2;
- varmeavgivelsen – dette produktet befinner seg nok et sted mellom ubehandlet trevirke og olje
- røykproduksjonen - dette produktet befinner seg nok et sted mellom ubehandlet trevirke og olje
- potensiell utvikling av brennende dråper – produktet er impregnert med olje, men vi kan kanskje tro at det ikke er så ille?
eller; tid for overtenning for dette produktet sammenlignet med ubehandlet trevirke
…så er det svært optimistisk å tro at vi skal kunne analysere dette.
Løsningen
Vi (RIBr) kan ikke analysere oss fram til at et produkt som er testet til klasse E eller dårligere faktisk tilfredsstiller klasse D, som DiBk sier er minimum for å tilfredsstille forskriftskravet i TEK.
Kompenserende tiltak for å dempe brannutviklingen kunne vært brannmaling eller brannimpregnering. Selv om vi ser lovende resultater så langt og vi tror at bransjen skal få til slike produkter, så er disse er fortsatt på teststadiet og mangler alt av formelle godkjenninger for bruk på Royal impregnert kledning – så det vil nok ta litt tid før disse er helt klare for bruk.
Dette betyr at vi pr. i dag ikke kan dokumentere at TEK §11-9.2 er oppfylt, det er rett og slett ikke tilgjengelig vitenskap/test resultater til å oppfylle kravene som gjelder til dokumentasjon for en analyse av dette forholdet som gitt i TEK §2-2.2. Altså vil en dokumentasjon ikke kunne lages – foreløpig.
I sum betyr dette at RIBr pr. i dag ikke kan levere dokumentasjon for en søknad om ferdigattest.
MEN
Vi (RIBr) kan utarbeide en kvalifisert vurdering om personsikkerheten i bygget er ivaretatt slik at man kan søke om en midlertidig brukstillatelse.
Dette er allerede gjort noen ganger og slik jeg har forstått det, så er disse akseptert av byggesak flere steder.
I søknaden om midlertidig brukstillatelse må søkeren beskrive hvilke arbeider som gjenstår før det kan gis ferdigattest. Alt arbeid det ikke er gitt samsvarserklæring for, må oppgis som gjenstående arbeid. Gjenstående arbeid må ikke ha særlig betydning for sikkerhet eller helse for personer som bruker byggverket. Søker skal bekrefte (innen 14 dager) at byggverket vil få tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og angi tidspunkt for ferdigstillelse. (ref.SAK §8-1).
Så får vi bare vente å se hva videre forskning tilsier – det er mye som skjer for tiden.
Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatternes regning.