Foto: Halvard Lønseth, VeidekkeFoto: Halvard Lønseth, VeidekkeFoto: Halvard Lønseth, VeidekkeFoto: Halvard Lønseth, VeidekkeBane NORs byggeleder Odd Roar Tjosevik på Årnes stasjon. Foto: Glenn Lund, Bane NORFoto: Halvard Lønseth, Veidekke

I mål med 111 kilometer nytt kontaktledningsanlegg på Kongsvingerbanen

Arbeidet med å skifte ut det gamle, elektriske anlegget på Kongsvingerbanen er nå ferdigstilt.

- Jobben er gjort cirka 140 millioner kroner under budsjett og avsluttet et halvt år før tiden, skriver Bane NOR i en pressemelding. Målet er færre forsinkelser og innstilte tog.
Det elektriske anlegget var fra 1950-tallet og var modent for utskiftning. Det er nå strukket cirka 111 kilometer ny kontaktledning mellom Lillestrøm og Åbogen i Eidskog.
Byggherre Bane NOR delte arbeidet på strekningen i to. Mellom Lillestrøm og Disenå var Baneservice entreprenør, mens mellom Disenå og Åbogen gjorde Veidekke jobben.
- Vi markerer ofte når vi kommer med nye stasjoner, nye spor og nye tog. I dag markerer vi også det viktige vedlikeholds- og fornyelsesarbeidet som gjøres, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i meldingen. Han vektlegger at dette gjør at man kan utnytte den infrastrukturen vi har enda bedre.
- Jeg vil gratulere Bane NOR, entreprenører og underentreprenører med veldig godt arbeid. Jeg er imponert. Dette har skjedd på kortere tid enn forutsatt og mer enn 140 millioner kroner under budsjett, sier han.
Prosjektet som ble igangsatt høsten 2018 hadde en styringsramme på 876 millioner kroner og estimert byggetid på tre år, men var ferdig på 2,5 år. Sluttsummen ser ut til å lande på 732 millioner kroner.
Bane NOR har ansvar for å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde det norske jernbanenettet, og oppgraderingen inngår i Bane NORs overordnede plan for oppgradering av strømforsyningen i kontaktledningsanlegget.

- Gevinsten som oppnås med fornyelse av kontaktledningsanlegg med autotransformatorsystem er først og fremst økt driftssikkerhet og mindre feil på anlegget, skriver Bane NOR.
Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund medgir at det gamle, utslitte anlegget har medført kvalitetsutfordringer på banestrekningen de siste årene.
- Alle vi som er glad i jernbanen setter pris på at jernbanetrafikken øker for både gods og passasjerer, men det har også en pris i form av økt slitasje og at det blir mer sårbart når ikke alt fungerer som det skal. Derfor har dette vært et veldig viktig prosjekt. Det anlegget vi har nå tåler vesentlig mer enn det gamle anlegget, og er tilrettelagt for god tilbakemating av strøm, og er således mer effektivt i bruk, sier han.

Å utbedre en jernbanestrekning som er i drift er krevende, siden entreprenørene kun har begrensede tidsvinduer til å utføre arbeid.
- Vi har hatt relativt god sportilgang i dette prosjektet, noe som har vært avgjørende for at vi har blitt ferdig før tiden. Men å bygge langs en strekning som er i daglig drift har bydd på utfordringer. Etter at rushtidstrafikken på morgenen var ferdig, koblet vi ut strømmen og hadde en daglig kamp mot klokken for å bli ferdig, før vi måtte koble til strømmen slik at togene i ettermiddagsrushet kunne gå igjen, forteller prosjektleder Heidi Smisethjell Weberg i Bane NOR.
- Et godt samarbeid mellom Bane NOR, entreprenører og rådgiver har vært viktig for fremdriften. Vi har alle jobbet sammen mot et felles mål, sier hun videre.