Bedre beregningsmetoder skal gjøre det enklere å forutsi islaster på bruer. Illustrasjonsfoto: Ny og gammel E6 på Krokstrand i Rana kommune, ved foten av Saltfjellet. Foto: Statens vegvesen

Vegvesenet vil videreutvikle beregningsmetodene for hvordan is påvirker bruer

Vegvesenet har inngått et forskningssamarbeid med NTNU for å hente mer kunnskap om hvordan is påvirker bruer.

- Dette kan vise seg å gi lavere kostnader og lavere klimautslipp fra brukonstruksjoner, skriver Vegvesenet på sine nettsider.

Håndbok N400 Bruprosjektering er «bibelen» for mange i Norge som jobber med brukonstruksjon. I håndboken gis det en mulighet for å gjøre lokale vurderinger, men håndboka sier ingenting om hvordan disse kan gjøres.

- Uten kunnskap om lokale forhold må lastene baseres på konservative antagelser for å sikre brua 100 års levetid. Dette kan gi unødvendig dyre konstruksjoner, og Statens vegvesen ved Ferjefri E39 har derfor satt i gang et samarbeid med NTNU for å få mer kunnskap om is og hvordan denne påvirkes av lokale forhold, melder etaten.

– Formelverket tar i liten grad hensyn til isens mekaniske egenskaper. For eksempel skilles det ikke mellom ferskvannsis og sjøis. I dag er det kun formelen for beregning av selve is-tykkelsen som tar hensyn til lokale forhold. Med dagens formelverk vil last fra drivende is gi de største lastene, ettersom beregningen av denne lasten forutsetter at isen vil knuse i kontakt med konstruksjonen. Andre mekanismer vil kunne redusere lasten. Håndboka gir i dag ingen veiledning for å vurdere om de ytre kreftene som virker på isen er tilstrekkelig til at isen vil knuse i møte med konstruksjonen. Dette er et område vi trenger mer kunnskap om, og bedre beregningsmetoder for, forteller Tore Askeland, prosjektleder for Ferjefri E39.

- Ved å supplere formelverket i N400 med en veileder kan det bidra til at brukeren får en bedre forståelse av is og iskrefter. En slik veileder finnes i dag ikke for norske forhold, skriver Vegvesenet.

– Med en bedre beregningsmodell kan vi planlegge og beregne islaster mer presist i en tidligere fase, og dermed planlegge og bygge en bru som skal tåle de lokale islastene, fastslår Askeland.

For å få en bedre forståelse av hvordan man går frem for å vurdere om isknusing er en aktuell bruddmekanisme skal etaten i samarbeid med NTNU bruke brua som Vegvesenet for tiden detaljprosjekterer over Ramfjorden sør for Tromsø som case.