Illustrasjonsfoto: Skanska

Skanska vil bedre informasjonsflyten mellom bygg og bruker

Niels Lassen i Skanska Teknikk har nylig levert sin doktorgradsavhandling som tar for seg hvordan ny teknologi kan gjøre «smarte hus» enda bedre å oppholde seg i.

Niels Lassen. Foto: Skanska

- Enten man er på kontoret eller i hjemmet ønsker vi oss et sunt, produktivt og behagelig innemiljø, men både konvensjonelle og moderne "smarte" bygninger innfrir ofte ikke helt på dette området. Automatiske systemer vurderer og justerer for å opprettholde et tett kontrollert og enhetlig innemiljø. Selv om intensjonen er god, fører denne praksisen samtidig til stadig mer komplekse bygninger med høye installasjonskostnader, høyt energibruk og brukere som litt for ofte er frustrerte og misfornøyde, sier den ferske doktoren, som jobber som seniorrådgiver i Skanska Teknikk, i en pressemelding.

Lassen sin motivasjon for å hoppe inn akkurat dette fagområdet ble utløst av arbeid med nullutslippsbygg og de komplekse utfordringene man møter der. I brytningen mellom den tradisjonelle byggebransjen og teknologiverden, så han en mulighet.

- I mange andre bransjer jobber man svært annerledes enn hos oss når det kommer til feedback og data fra bruksfasen av et produkt, eller en bygning i vårt tilfelle. Se på web og teknologi for eksempel, der er det et helt annet fokus på dette. Som forbrukere har man jo de siste årene blitt vant til å vurdere opplevelser av alt fra sparkesykkelturer og netthandel, til sikkerhetskontrollen på flyplassen. Utviklingen av defleste slike produkter baseres på mengder av innsamlet data fra brukerne. Byggebransjen er nok dessverre erkeeksempelet på en bransje som ikke er så god på akkurat dette, å drive innsamling fra brukerne sine etter at produktet er overlevert, sier Lassen videre.

Dette ledet til kjernespørsmålet bak doktorgradsavhandlingen; "Kan vi ikke bare spørre brukerne?". Avhandlingen tar forseg gapet mellom forventet og virkelig ytelse i moderne bygg, både for energibruk, inneklima, fornøydhet og drift. Tilnærmingen for avhandlingen ble videre at det er på tide at byggebransjen begynner å se på sine sluttbrukere som «forbrukere av godt inneklima», og legger tilrette for det samme datagrunnlaget som finnes i andre bransjer.

- Ved å innføre nye parametere inn i den allerede store datainnsamlingen som foregår i mange moderne bygg, kan vi lære om hvaom funker og ikke. Parameterne det er snakk om baserer seg på brukernes opplevelser av å oppholde seg i bygget. Men det er ikke spørreundersøkelser. Jeg har sett på metoder for innsamling av kontinuerlig data fra brukere. Samtidig må systemet for innsamling ikke kreve for mye. Vi hekter oss på datainnsamlingen som i stor grad allerede skjer, og jeg har forsket på i hvilken grad de tilførte parametere adresserer blant annet ytelseshull, sier han.

Oppgaven og en mengde annen forskning peker nemlig på at det er store ytelseshull på energibruk i bygg. Hans funn peker på at den nye informasjonsloopen som oppstår når man i større gradtar høyde for personlig tilpasning, skal kunne bidra til å lukke dette ytelsesgapet.

- I smarte bygninger er det masse teknologi og det samles enormt mye data, men den subjektive brukeren blir glemt i denne loopen. Ved å legge til brukeren ser vi at det skjer veldig mye med parameterne. Selve teknologien er veldig enkel og krever ikke mye. Ved å gi brukeren en metode for innsamling av data, for eksempel en smilefjes-kiosk, kontroll av personlig varme eller en app for tilbakemeldinger blir ikke folk bare mer fornøyde, men vi kan i det lengste faktisk redusere energibruken i et bygg. Dette henger sammen med at vi ofte bygger svært komplekst når vi bygger nye «smarte» systemer, og ironisk nok kan dette føre til en del av ytelsesgapet. Det er rett og slett komplekse løsninger på enkle problemer, blant annet fordi man ofte er avhengige av å overdimensjonere en del av disse systemene. For å unngå overdimensjonering peker mine funn på at det kan være svært enkle og personlige tilpassede løsninger somer løsningen, sier Lassen.