Morten Haugerud

Innlegg: Sirkulærøkonomi er ingen garanti for bærekraft

Sirkulærøkonomi har blitt malen for nye klimavennlige forretningsmodeller. Vi er på vei fra en lineær bruk-og-kast til en sirkulær modell der vi bruker ressursene smartere i kretsløp med gjenbruk og resirkulering. Men det er ingen automatikk i at sirkulært er bærekraftig - vi må se til opprinnelsen av råvarene og produksjonen i et bredere perspektiv.

Innlegg av:

Morten Haugerud
Markedssjef i PEFC Norge

Med økende befolkningsvekst og overforbruk av jordens ressurser med klimautfordringer på kjøpet står menneskeheten og samfunnene ovenfor store oppgaver. Rapporter forteller oss at 92 % av ressursene som renner gjennom økonomien brukes kun én gang -før det blir avfall som påfører naturen enda mer belastning. Vi må altså bruke ressursene smartere.

Det er utarbeidet modeller på overforbruket (overshoot day): Hvert år forbruker vi mennesker ressurser tilsvarende 1,6 kloder. Gjorde alle som oss nordmenn, brukte verden 3, 5 kloder. Jordas såkalte overforbruksdag kommer tidligere og tidligere. Ressursforbruket som kloden klarer å fornye i fjor (2020), ble satt til 22.august. Etter den datoen var alt forbruk overforbruk. Kort sagt, vårt forbruk er ikke bærekraftig.

Lær av naturen

Sirkulærøkonomi handler om å utnytte naturressurser på en bærekraftig måte. Det innebærer at vi må planlegge for at ressursene inngår i et kretsløp der de brukes flest mulig ganger, før de ender som byggesteiner til nye produkter. Som i en perfekt sirkel, slik naturen selv så elegant gjør det. I naturen er det heller ikke noe som heter avfall, alt kommer til nytte - avfall er i prinsippet en designfeil hos oss mennesker.

Men sirkulær økonomi er ingen garanti for bærekraft. Slik som FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) påpeker; “For the circular economy to be sustainable, it needs to be based on renewable sources (thus avoiding fossil-based and other non-renewable materials with large environmental footprint) and the use of bio-based products should not have a negative impact on ecosystems, the climate, food systems, and so on.”

Tre en fornybar ressurs

Tre er en slik fornybar ressurs, så lenge gjenveksten sikres. Derfor er planting etter hogst en bærebjelke i et bærekraftig skogbruk. Slik som i skogsertifiseringen PEFC og den norske skogstandarden. Her er det krav om at skogeieren planter ny skog innen tre år etter hogst dersom han/hun ikke har lagt til rette for naturlig gjenvekst. I Norge plantes det i gjennomsnitt to trær for hvert tre som hogges.

Men bærekraft er mye mer. Et bærekraftig skogbruk må også sørge for å ta vare på artsmangfoldet, vannressursene, mulighetene for friluftsliv, rettighetene til folk og lokalsamfunn for å nevne noe. Derfor er det krav i PEFC standarden om blant annet å sette igjen buffersoner langs vann, la store trær og høystubber stå igjen for hulerugere (fuglearter), skjerme turstier og sikre folks rettigheter.

Sosial bærekraft i skogen

Med PEFC-sertifiseringen følger også krav til bedriftenes sosiale forhold, arbeidsvilkår og helse og sikkerhet basert på ILO sine grunnleggende prinsipper og rettigheter. Dette handler for eksempel om retten til å organisere seg, minimumsalder ved ansettelse, like muligheter og lik behandling mellom kjønn. I Norge er 1 av 3 skogeiere i Norge kvinner og PEFC standarden promoterer kvinners muligheter til delta i beslutninger og arbeid i både skogen og videre i verdikjeden.

Samtalen om sirkulærøkonomi har en sterk tendens til å fokusere på materialbruken sett med økonomiske briller. Men for å sikre bærekraften må vi også se til opprinnelsen av materialene og ha med oss både de miljømessig og sosiale hensynene. Sertifisert tre fra bærekraft skogbruk slik som PEFC er et eksempel og bidrag til en bærekraftig sirkulærøkonomi.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.