Klimasatsingen skyter fart i anleggssektoren

Byggenæringen har i stor grad allerede klart å vise hvilken tyngde bør ha inn mot vårt nasjonale klimaarbeid. Nå begynner anleggssektoren definitivt også å sette sitt preg på klimaarbeidet, og her kommer det nå på plass ordninger som virkelig vil ha stor effekt.

Det er ingen tvil om at den totale byggenæringen er en del av utfordringen, og da samtidig en stor del av løsningen, innen klimaarbeidet og i kampen med å redusere CO2-utslippene i Norge – og i resten av verden. Næringen, som ofte refereres til som 40 prosent-næringen, har en enorm aktivitet innen mange ulike felter, over hele landet. Den står dermed for en stor verdiskaping, og er med på å bygge landet for fremtiden. Men i dette ligger det også innebygd at det vil måtte medføre ulike former for klimapåvirkning i dette arbeidet. Dette handler om inngrep i naturen, støy og støv-plager for omgivelsene, men ikke minst om klimagassutslipp. Sektoren har stått og står for en stor del av våre samlede C02-utslipp.

Men her har det også skjedd veldig mye på kort tid. Byggenæringen har satt klimaarbeidet høyt opp på prioriteringslisten, samtidig som det er satt stadig strengere krav til hvordan sektoren arbeider og hvilke metoder og materialer som brukes i dette arbeidet. Det har gitt resultater allerede, og dette er utvilsomt noe som vil gi ytterligere forbedringer i tiden som kommer. Dette er et arbeid som virkelig monner, noe som da også gir ekstra energi til å ta arbeidet videre.

I løpet av den senere tiden har dette arbeidet kommet inn som et avgjørende premiss i anleggsektoren. Dette er en del av næringen som virkelig har et potensiale til å redusere klimaavtrykket om tingene gjøre riktig og annerledes enn hvordan man tradisjonelt har arbeidet. Her snakker vi om enorme konstruksjoner over lange strekninger som bygges ut. Det innebærer en stor materialbruk og innimellom enorme masseforflyttinger, noe som igjen krever en intensiv maskinbruk. Klarer man å få på plass mer miljøvennlige grep innen planleggingen for å sikre de mest optimale løsningene for traseene, riktig materialbruk og materialmengde og en mer miljøvennlig maskinpark, ligger det enorme besparelser og venter.

Dette er noe mange av de utførende som allerede har tatt til seg. Noen ønsker selv å gå foran, men ikke minst ser vi at myndigheter samt offentlige og private utbyggere stiller krav om bedre miljøarbeid i oppgavene de skal ha utført. Og mens dette tidligere var et tilleggsmoment, ser vi stadig oftere at miljøaspektet blitt et hovedpoeng, og er noe som er blitt helt essensielt i kontraktsutslysningene og for hvem som til slutt stikker av med seieren i ulike kontrakter. Fra å være noe som kunne gi noe ekstra og var fint ha, er dette nå et avgjørende og utløsende premiss. Dette ser vi fra aktører som både Statenes vegvesen, Nye Veier og Bane NOR. Og når disse tre gigantene setter krav, vil det få effekt. Bransjens aktører blir simpelthen nødt til å bruke miljø som et konkurransefortrinn, og de som virkelig har satset og ønsker å satse innen dette feltet, kan få store fordeler i tiden fremover.

Samtidig ser vi også at dette spiller en stadig større rolle i drifts- og vedlikeholdskontraktene som nå er i ferd med å inngås av Statens vegvesen. Klima- og miljøarbeidet settes i fokus. Og også innen denne delen av anleggsektoren har vi potensialt store miljøgevinster å hente. Dette er omfattende kontrakter som går over mange år, og involverer mye folk og mange maskiner.

Klimasatsingen innen anleggsektoren er så langt bare noe vi har sett starten på. Omgivelsene vil sette stadig strengere krav også til utbyggingen av våre veier, jernbaner og flyplasser - og dette vil materialisere seg i både en gevinst for de som er flinke og velger de beste løsninger, men også gjennom stadig strengere krav fra myndighetene som kan bruke sine utbyggingsorganisasjoner aktivt i dette arbeidet. Vi må derfor regne med at de offentlige byggherrene fremover ytterligere vil stramme til klimagrepet, men næringen både må og vil klare å møte disse kravene. De har heller ikke noe valg.