Hovedtillitsvalgt i NITO, Siw Tyldum, frykter at veientreprenører får mindre å gjøre, og at en uforutsigbar finansiering til Vegvesenet gjør at mange ingeniører søker andre arbeidsgivere. Foto: NITO

Uro rundt Statens vegvesen - tillitsvalgt frykter veientreprenørene får mindre å gjøre

– Samferdselsminister Knut Arild Hareide lovte i et møte med oss i november mer penger til vei, men det har ikke skjedd, sier hovedtillitsvalgt i NITO, Siw Tyldum.

I februar skrev Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) et brev til Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget med ønske om et hastemøte om situasjonen i Statens vegvesen.

I brevet konkluderte NITO blant annet med at man er farlig nær en situasjon der landet ikke har en statlig veiadministrasjon som kan ivareta og utvikle dagens infrastruktur.

Komiteen takket nei til et møte med NITO, der også Tekna, FLT, NTL, Parat og Unio ønsket å være med.

Siw Tyldum sier i dette intervjuet med Byggeindustrien at hun frykter at det blir færre nye prosjekter for entreprenører som bygger vei.

– I forbindelse med forslag til statsbudsjett, hadde vi et møte med samferdselsministeren 13. november 2020 der han lovte at det skulle komme mer penger til vei. Lovnaden ble på en måte innfridd, men utfordringen var at pengene hovedsakelig var øremerket nedbetaling av lån for bompengeselskapene på allerede utbygde veiprosjekter. Det blir med andre ord hverken nye eller bedre veier ut av dette, og derfor ikke noen oppgaver for veientreprenørene, sier Tyldum.

Etterlyser forutsigbar finansiering

Fagforeningene hadde imidlertid et nytt møte med samferdselsministeren 25. mars i år der dette, om kanskje den største utfordringen for Statens vegvesen og veientreprenørene, nemlig mangel på forutsigbarhet.

Tyldum uttrykker skuffelse over at samferdselsministeren under dette møtet ikke kunne love en forutsigbar finansiering av nye prosjekter.

– Det viktigste for oss i dette møtet var å få klarlagt om vi kunne få en forutsigbarhet for både hvilke strekninger som skal bygges, i tillegg til en forutsigbarhet i finansiering. Vi må vite at vi har penger til å bygge de veiene Nasjonal transportplan inneholder for veiutbygging, men den forutsigbarheten har vi ikke. Både entreprenørbransjen og Statens vegvesen er avhengig av forutsigbarhet når det kommer til oppgaveportefølje og finansiering for å kunne planlegge for riktig bemanning, utstyr og så videre. Et overraskende kutt på tre milliarder på investeringsbudsjettet fra 2020 til 2021 går ut over oppgavemengden til entreprenørbransjen, sier Tyldum.

Jernbanesprekk gir budsjettkutt

Hun hevder at noe av utfordringen er hvordan selskapet Nye Veier får finansiering til nye prosjekter gjennom faste, årlige bevilgninger og en prosjektportefølje som strekker seg frem til 2041.

– Det gir dem forutsigbarhet, men denne forutsigbarheten har ikke Statens vegvesen. Vi bevilges penger årlig over statsbudsjettet. Det som er spesielt for 2021, er at oppdekking av budsjettsprekken for jernbaneutbyggingen blir å redusere budsjettet til Vegvesenet, sier Tyldum, som har permisjon fra stillingen som sjefsingeniør i Vegvesenet på grunn av stillingen som hovedtillitsvalgt i NITO.

– Oppsplitting av kompetansen

På kort tid har Vegvesenet gått fra cirka 7.500 til cirka 4.500 ansatte.

– Av disse måtte vi avgi om lag 1.400 til fylkeskommunene for at de skulle klare å utføre de nye oppgavene sine. Statens vegvesen har vært en attraktiv arbeidsplass på grunn av sterk faglig kompetanse, robuste fagmiljøer og en stor grad av tverrfaglighet. I lang tid har det vært bekymring i forhold til oppsplitting av kompetansen. Vi må få forutsigbarhet i finansiering og oppdragsmengde i årene som kommer for å kunne beholde nødvendig kompetanse til å utføre oppgavene. Hvis den uforutsigbare situasjonen fortsetter, vil flere og flere søke seg til mer forutsigbare arenaer, sier Siw Tyldum.

Vegdirektøren: – Søker seg tilbake

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland. Foto: Knut Opeide

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland skriver i en e-post til Byggeindustrien at de store endringene i 2020 nå bygges en ny organisasjon med kompetanse og slagkraft i Statens vegvesen.

– Turnover er ned på et normalt nivå, og vi henter inn mange nye folk. Jeg vil berømme vår organisasjon for å ha stått gjennom omstillingene og koronaåret. Det er levert godt på alle områder. I fjor åpnet 113 kilometer ny riksvei, trafikkstasjonene leverer tjenester med høyt volum. Men det er ingen tvil om at omstillingene har ført til noe geografisk ubalanse i kompetansen i en periode, og vi jobber hardt for å sikre at vi har viktig kompetanse til alle våre oppgaver, skriver Hovland.

Hun påpeker at Vegvesenet har 4.796 ansatte og en stor ressursbase, og at det venter store oppgaver i neste transportplanperiode.

– Vi opplever at folk søker seg tilbake fordi de ser at Vegvesenet er en arbeidsplass med spennende oppgaver, skriver Hovland avslutningsvis i e-posten.

Samferdselsministeren: – Store og krevende endringer

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Samferdselsminister Knut Arild Hareide kommenterer situasjonen slik i en e-post til Byggeindustrien:

«Sett i forhold til årets budsjett har regjeringen i NTP lagt opp til å øke satsingen på riksveiene.

Forutsigbarhet er et viktig premiss i NTP på flere måter. Først og fremst har det vært viktig å lage en realistisk plan, i det ligger det at både de økonomiske rammene er realistiske, men også hva vi skal klare å oppnå med de ressursene som er lagt til grunn i meldingen.

Mer for pengene er ett av fem overordnede mål. Vi har erfart at store kostnadsoverskridelser gir usikkerhet om hva vi klarer å oppnå. Krav om optimalisering og innføring av porteføljestyring skal gi bedre kontroll med kostnadsutviklingen i sektoren. Selv om meldingen nå er lagt fram, skal transportvirksomhetene fortsette arbeidet med å forbedre porteføljen gjennom å lete etter kostnadsreduksjoner og nytteforbedringer. Porteføljestyring betyr også at ved kostnadsøkninger skal virksomhetene vise hvordan dette dekkes inn.

Vi skal få mer igjen for pengene som bevilges til samferdsel. Det krever omstilling og endring. Derfor står Statens vegvesen nå midt oppe i store og krevende endringer. Endringer som skaper et Statens vegvesen for fremtiden. De tillitsvalgte har uttrykt bekymring for at Statens vegvesen mister kompetanse, noe som de mener kan gjøre det vanskelig å utføre samfunnsoppdraget til etaten. Jeg har hatt to møter med sentralt tillitsvalgte i Statens vegvesen høsten 2020 og mars 2021 om disse spørsmålene, og vi vil følge utviklingen tett videre.

Fra 1. januar 2020 ble sams vegadministrasjon avviklet og fylkeskommunene har bygget opp en egen administrasjon for å forvalte fylkesvegene. Fylkeskommunene ønsket å administrere fylkesvegene sine selv. Avviklingen av sams vegadministrasjon var med andre ord en villet reform, sett fra fylkeskommunene sin side. Fylkeskommunene hadde fra før det juridiske, økonomiske og politiske ansvaret for fylkesvegene. Nå ble også ansvaret for å administrere fylkesvegene overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Statens vegvesen gikk samtidig fra en organisering med fem regioner til en organisering med fem landsdekkende divisjoner. Omorganiseringen innebærer at Statens vegvesens oppgaver og ansvar rendyrkes i de ulike divisjonene. Dette styrker styringslinjene i etaten og samler fagmiljøer. Dette skal blant annet legge til rette for mer effektiv drift.

Vi vet at endringene har mye å si for mange mennesker. Vi er imponert over måten ledelsen og de ansatte har forholdt seg til og håndtert disse prosessene samtidig som de har utført sitt samfunnsoppdrag. Statens vegvesen har levert godt gjennom hele prosessen. De endringene Statens vegvesen har gått gjennom har gitt en reduksjon fra om lag 7.300 årsverk til om lag 4.700 årsverk. Dette har også gitt noe ubalanse i etatens kompetansesammensetning. Samtidig endres kompetansebehovene for etatens fremtidige leveranser som medfører at Statens vegvesen fortsatt må utvikle og tilpasse organisasjonen. I budsjettene for 2020 og 2021 er det satt av midler for å dekke utgifter til omstillingen. Midlene skal blant annet dekke utgifter til kompetansedreiningstiltak og mobilitetsavtaler for å sikre kritisk kompetanse.»