Grønne signalbygg som sertifiseres etter BREEAM, Svanemerket eller andre miljøstandarder er vel og bra, og en viktig driver for utviklingen av en bærekraftig byggebransje. Men det er fortsatt mange prosjekter som ikke sertifiseres eller følger andre bærekraftstandarder, spesielt i det private, uprofesjonelle markedet.

Mange små prosjekter til sammen har også en stor påvirkning på miljø og klima. Eksempelvis peker BNL på at over halvparten av all energi i bygg i Norge brukes i boliger; mesteparten i småhus og eneboliger. Altfor sjelden snakker vi om hva som kan gjøres i dette segmentet, og hva som skal til for at vi skal få det til å skje. For dersom vi skal få til klimakutt som monner, trenger vi en grønn transformasjon hos alle; fra byggherre til prosjekterende og videre til små og store entreprenører.

Hva kan den enkelte byggentreprenør gjøre? Svaret er ganske mye.

Det de trenger er en oppskrift; enkle, med konkrete råd på hvordan man kan jobbe strukturert med bærekraft i eget fag. Djevelen ligger ofte i detaljene, også i byggebransjen. Det vi må finne frem til er hvor deres vesentlige miljøavtrykk ligger og hvor det positive bidraget er størst, og så adressere og løse opp i hver ting.

Et eksempel på hvordan små grep kan føre til tydelige miljøgevinster, kan hentes fra Moderne Byggfornyelse som nylig ble kåret til Årets Miljøfyrtårn: I det øyeblikket de oversatte sorteringsveiledningene til polsk økte sorteringsgraden av avfall på byggeplassen drastisk. På flere prosjekter er den nå nær 100%. Det er altså både miljøgevinster og penger å hente på relativt enkle grep.

Videre bør man bli mer bevisst på å skape en innovativ bedriftskultur der alle ansatte oppmuntres til å tenke nytt rundt kjente problemstillinger. For å oppnå dette i hverdagen må man jobbe med kompetanse og kultur - både internt og hos samarbeidspartnere. Moderne Byggfornyelse u tnytter den tverrfaglige kompetansen til sine samarbeidspartnere for å finne nye gode løsninger i prosjektene, og jobber med å påvirke byggherre ved å legge frem mer miljøvennlige løsninger enn de tradisjonelle. De har også et aktivt forhold til gjenbruk av materialer og samarbeider med foretak som driver med resirkulering av overskuddsmateriell fra byggeplasser.

Så hvordan få med bredden og påvirke til at hele bransjen tar bærekraftige grep? Vi ser spesielt fire hovedgrep som viktige:

- Det må legges spesiell vekt på beslutninger i de tidlige fasene (som ved bestilling av prosjekter og prosjektering). Da legges mye av fundamentet for mulig påvirkning. Ved valg av underleverandører bør aktiv bruk av miljøledelse og miljø- og klimaregnskap etterspørres. Da sikrer man en systematisk tilnærming og søkelys på både konkrete tiltak og innovativt tankesett i hele verdikjeden. Velger alle konsekvent de som beviser at de jobber slik – gjerne via en sertifisering for å gjøre det enklere å kvalitetssikre –får det raskt store ringvirkninger.

- Også i utførelsesfasen, er det grep man kan gjøre. I en spørreundersøkelse vi nylig utførte blant de over 1100 Miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter i bygg- og anleggsbransjen, pekes det spesielt på innkjøp, logistikk, avfall og ombruk. Jobber man systematisk her er det MYE å hente.

- Mindre aktører har også makt til å påvirke – både ved å passe på de større aktørene, være kravstore til egne leverandører, og tørre å vise større initiativ overfor kunder. Ofte er kunder mer bevisste på bærekraft enn man tror, særlig når man gjør de oppmerksom på konsekvenser av forskjellige valg.

- Bransjeorganisasjoner (som MEF, MLF, BNL. etc) bør kjenne sin besøkelsestid og legge vekt på å ikke bare anbefale, men sikre miljøledelse blant sine medlemmer, og gjerne organisere initiativer for å få det på plass.

- Sist, men ikke minst må ordninger som Miljøfyrtårn være bevisste på å lage konkrete og nyttige styringsverktøy for næringen: Gode og spesifikke aktiviteter som omfatter alle de vesentlige miljøaspektene samt klimaregnskap som ikke er for avanserte å bruke. Her jobber vi i Miljøfyrtårn tett med aktører og bransjeforeninger for å sikre dette på en best mulig måte.

For målet er klart: Systematikk hever kvaliteten hos alle, og vil være vinn-vinn når ballen ruller. Og skal vi få til virkelig endring i byggebransjen, må alle med!

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.