Ikke minst gjelder dette vår oppvoksende generasjon. De yngre rundt oss, som er i ferd med å ta viktige steg på ulike stadier i livet, har også fått hverdagen totalt endret i sin hverdag, ikke minst på skolen. For de som vokser opp er ett eller to år med et helt nytt innhold i hverdagen utfordrende. Dette er år de ikke får tilbake. For oss voksne er det ofte lett å si at det blir bedre om ett år eller to, men for de yngste er det ikke så lett. Dette er en tid som ikke kommer tilbake, og det man går glipp av i tiden vi nå er inne i, er ikke noe man så enkelt kan hente inn igjen.

Og som ved flere andre forhold, er det de som har det mest utfordrende fra før som merker virkningene av koronakrisen i størst grad. For å hindre økt smitte er det satt inn strenge tiltak også i skolevesenet. En rekke skoler har over lengre tid hatt både gult og rødt nivå. Det vil ofte innebære en ulik grad av hjemmeundervisning. Dette opplevde vi i aller størst grad i fjor, og på starten av 2021 har det også vært strenge regler, selv om det nå vil bli løsnet noe opp igjen. Men det er ingen umulighet at såpass strenge restriksjoner igjen vil komme om smittesituasjonen igjen skulle blomstre kraftig opp igjen. Vi håper for all del at dette kan unngås. Det gir en stor inngripen i mange unge sine liv, og kan være med på å øke ulikheten blant den yngste.

De som er dyktige og har et bra nettverk rundt seg, vil som regel klare seg bra, både med restriksjoner og hjemmeundervisning. De som i utgangspunktet har utfordringer på og med skolen, og har et begrenset nettverk rundt seg, kan oppleve situasjonen som mer eller mindre håpløs, og mange går glipp av viktig undervisning og dermed et avgjørende grunnlag for å klare seg godt senere i livet. For enkelte kan det være så alvorlig at det kan gi store utfordringer som følge av situasjonen vi nå er inne i. Det kan være snakk om tapte muligheter for resten av livet.

Forhåpentligvis er vi i ferd med å se lyset i enden av tunnelen, og at man også i skoleverket vil oppleve å kunne se en mer normal situasjon i en ikke altfor fjern fremtid. Det er også ekstremt viktig. De unge rundt oss fortjener ikke flere tapte måneder i sine kanskje aller viktigste år.

I tiden vi nå er inne i har virksomhetene i byggenæringen også et stort og viktig ansvar med tanke på fremtidens arbeidstakere. Det er mange virksomheter som har en uviss fremtid med tanke på oppdrag som kommer. Her er det likevel viktig å ta ansvar og se til at lærlingene som nå er ferd med å komme ut i arbeidslivet tas vare på og gis de muligheter de fortjener. Man må se langsiktig og ta imot de som ønsker å bli en del av næringen med åpne armer. Tidligere kriser har vist oss at man ikke må stoppe opp med tanke på rekrutteringsarbeidet. Det kan straffe seg hardt i kommende tider. Det gjelder selvsagt også nå. Vi må fortsette å bygge kompetanse for fremtiden, og her har alle et felles ansvar. Vårt inntrykk er at dette også har vært tilfelle gjennom de siste månedene, og vi håper nå næringen fortsatt tar samfunnsansvar og tar vare på de unge og fremadstormende så godt det lar seg gjøre. Det har de fortjent, og det trenger næringen selv om den skal overleve i fremtiden.