– Her er det mangel både på ambisjoner, ideer og løsninger. Det trengs langt mer enn økt CO2-avgift og noe biodrivstoff for å omstille næringen til å møte de kommende kravene om nullutslipp. Her svikter regjeringen en anleggsbransje i omstilling, sier fagsjef Christian Eriksen i miljøstiftelsen Bellona i en kommentar til Byggeindustrien.

Han peker på at 2030-målet krever en halvering av norske utslipp, også i bransjer som er krevende å omstille.

– Anleggsbransjen er en av disse, med stort og tungt utstyr som det må utvikles helt nye løsninger for. Regjeringen kunne satt mål om nullutslipp innen 2030 og delmål innen 2025, tatt et tydelig standpunkt om at nullutslippsteknologier er løsningen, og gitt offentlige byggherrer oppdrag med å teste ny teknologi i alle prosjekter fra og med 2022. De kunne også pekt på konkrete utfordringer som må løses i markedet og lagt nye midler på bordet for investeringsstøtte, mener Eriksen.

– I denne planen satser de nok en gang på innblanding av biodrivstoff, som er dyrt og sårbart for svingninger i tilgang, som ikke gir nullutslipp og heller ikke driver gjennom den teknologiutviklingen vi trenger. Vi har allerede opplevd utfordringer med å få tak i nok biodrivstoff, og både Klimakur og Klimaplan 2030 signaliserer at vi fremover skal bruke mer og i flere sektorer. Bellona mener det gir en betydelig økt risiko for anleggsbransjen, utdyper Eriksen.

I løpet av de siste fem årene har det vært en kraftig utvikling i elektriske løsninger til bygg og anlegg.

– Gravemaskiner lanseres i stadig større modeller, blant annet Pons 25-tonns gravemaskin. I Bergen er verdens største batterielektriske borerigg, Liebherr LB 16, tatt i bruk. På Lørenskog bygger man nå med helelektrisk mobilkran. Betongbiler er elektrifiserte. En rekke andre maskiner og kjøretøy er under utvikling. Alle signaler teller. I 2016 fikk en global leverandørbransje med seg at Oslo kommune ønsket elektriske maskiner. Det viste seg tydelig på Bauma-messen i 2019, da svært mange leverandører hadde jobbet med nye elektriske løsninger. Anleggsmaskinbransjen er i en rivende teknologisk utvikling, og når regjeringen skriver at det ikke finnes elektriske gravemaskiner i mellomklassen 14-33 tonn og at «det er usikkert om Norge kan påvirke teknologiutviklingen» er det feil. Det viser både mangel på ambisjoner og at de ikke følger med i markedet, påpeker Eriksen.

Han viser også til at handlingsplanen gjør et poeng ut av at elektriske maskiner ikke er i serieproduksjon.

– For at leverandører skal kunne serieprodusere, trengs etterspørsel, som igjen må bygge på en kalkulering om lønnsomhet på sikt. Hvis det er for stor risiko for at mindre ambisiøse aktører vil kunne ta over markedet, blir det verken storskala etterspørsel eller serieproduksjon. Det er nettopp derfor man trenger ambisiøse politikere som tør å vise vei, sier Eriksen.