– Jeg kunne godt tenke meg å lære mer programmering, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Hun mener at alle kan ha behov for litt etterutdanning. Og for sånne som henne, som er godt etablerte et sted, er det ikke like lett å flytte til en ny by for å studere på fulltid.

Derfor setter statsministeren og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) nå i gang arbeidet med en ny strategi for å få på plass flere fleksible og såkalte desentraliserte studietilbud, hvor mer av undervisningen kan gå digitalt.

– Det er ikke bare 19-åringen som er den fremtidige studenten. Det er også 40-åringen som velger å bygge på det de allerede kan, sier Solberg.

Mer tilgjengelig

Asheim fullførte aldri studiene sine, og kan egentlig gjerne tenke seg å gjøre det digitalt en gang i framtiden. Han mener at fremtidens universiteter og høyskoler i større grad må gjøre seg tilgjengelig for folk i alle faser av livet.

– Gjennom korona har vi egentlig lært litt. Universitetene og høyskolene rigget ganske kjapt opp en rekke nye tilbud som lot seg kombinere med folk som egentlig var i fulltidsjobb, sier han.

Nå vil han se mer av dette.

– Strategien er ikke et koronatiltak. Den skal samle sammen de eksemplene vi har i dag, og peke fremover for hvordan utdanning skal gjøres tilgjengelig for folk over hele landet i ulike livssituasjoner, sier han til NTB.

Ny satsing

Regjeringen har allerede satt av 132 millioner kroner til å utvikle fleksible utdanningstilbud i årets statsbudsjett. Og før sommeren vil de legge fram sin nye strategi om desentralisert og fleksibel utdanning for årene som kommer.

Arbeidet med strategien sparkes i gang når Solberg og Asheim tirsdag skal møte alle universitetene og høyskolene til den årlige kontaktkonferansen.

– Situasjonen for dagens studenter, med altfor mye digital undervisning under pandemien, skal ikke bli permanent. Men for mange voksne, som har behov for ekstra utdanning eller har lyst til å ta en ny, så er nok det et bedre tilbud å følge med digitalt, enn å flytte til en by, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

I tillegg til etter- og videreutdanning er planen å kunne tilby flere hele bachelorgrader og masterprogrammer mer fleksibelt, slik at nye, unge studenter også vil ha muligheten ta hele studieløpet fra hvor som helst i landet.

– Hvis du er i en livssituasjon som gjør det vanskelig, så kan du få desentralisert utdanning. Det må vi bare ta inn over oss, sier Solberg.

– Demokratisering

Statsministeren omtaler omleggingene som en demokratisering.

– Det gjør høyere utdanning tilgjengelig til langt flere enn i dag. Det er en del mennesker som nettopp på grunn av livssituasjonen eller av økonomiske grunner ikke kan ta seg et helt friår eller reise og være et annet sted, sier hun.

– Men vil dette bety færre utdanningsinstitusjoner i distriktene i fremtiden, hvis alt kan tilbys digitalt fra Oslo?

– Det er ikke sånn at alt skal være i Oslo. Tvert imot så mener jeg at dette gir muligheten for å utvide antall studenter andre steder. Du kan ha en institusjon i Tromsø som gir utdanning til folk Kristiansand. De gode fagmiljøene får flere bein å stå på når de kan levere et tilbud til hele landet.

Asheim påpeker at Norge bruker 40 milliarder kroner i året på utdanningsinstitusjonene.

– De må tilpasse seg behovene som hele samfunnet har, og ikke bare være rettet inn mot heltidsstudenten på 20 år. For mange unge studenter er det et selvstendig poeng å flytte til et nytt sted for å studere og møte mennesker. Men for folk som er eldre, er det bedre å ha mer fleksibilitet, sier han.