234 tiltak mot trafikkdøden

En ny handlingsplan med 234 tiltak skal bidra til at reduksjonen i drepte og hardt skadde på norske veger fortsetter. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker er beregnet til 28 milliarder kroner hvert år

Et av de sentrale innsatsområdene er arbeidet rettet mot ungdom. Aldersgruppen 15-24 år er sterkt overrepresentert i statistikken. 372 personer i denne aldersgruppen mistet livet i tidsperioden 2000-2004, mens 1.676 ble hardt skadd. Dette er 30 prosent av alle drepte og hardt skadde. Dette kom frem da Sosial- og helsedirektoratet, Politidirektoratet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen mandag la frem Nasjonale handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006-2009. - Trafikkulykker er et stort samfunnsproblem. En ting er samfunnets kostnader, men først og fremst med tanke på de menneskelige lidelsene. Den gode utviklingen vi har hatt de siste årene har ikke slått like markant ut blant de yngste trafikantene. Nå setter vi et spesielt fokus på disse. Innen 2010 skal antall drepte og hardt skadde i aldersgruppen 15-24 år reduseres med 25 prosent og med 50 prosent innen 2016, sa vegdirektør Olav Søfteland i Statens vegvesen på vegne av etatene bak planen. Ved siden av en rekke fysiske tiltak på vegen, er et av hovedgrepene i planen opplæring. - Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Arbeidet må starte med de yngste aldersgruppene og fortsette gjennom hele livet. Her vil vi alle nå ha en samordnet innsats fra alle aktører og med en kombinasjon av ulike tiltak som opplæring, holdningsskapende arbeid på ulike arenaer og målrettet kontrollvirksomhet, heter det i planen. I tillegg er kravene skjerpet for føreropplæring, som har endret både innhold og undervisningsmetoder. - En bedre samordning av arbeidet gir effekt. Med nullvisjonen som grunnlag skal planen gi langsiktige føringer og strategier for det nasjonale trafikksikkerhetsarbeidet. Nytt er det at Sosial- og helsedirektoratet deltar med full tyngde i arbeidet. Helsesektoren spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, sa Søfteland. Et nasjonalt skaderegister vil bli operativt fra 2007 og vil gi en langt bedre oversikt over trafikkulykkene. Dette vil gi et bedre grunnlag for prioriteringer av tiltak på dette området. I tillegg etablerte Statens vegvesen i fjor ulykkesanalysegrupper i alle sine regioner, som følger opp alle trafikkulykker med døde og hardt skadde. Langsiktig trafikksikkerhetsarbeid virker. I 2005 omkom 223 på de norske vegene. - Dette er en halvering siden 1970 med 560 drepte. Reduksjonen kommer i en periode med mer enn en tredobling i trafikken. Vi ser i dag utviklingstrekk som vil kunne få stor betydning for trafikksikkerhetssituasjonen både på kort og lang sikt, sier vegdirektør Olav Søfteland og peker på: - Levealderen øker, og mange vil ønske å kjøre bil lengre enn i dag - Det skjer stadig en flytting til de store befolkningskonsentrasjonene - Bilbruken øker, og det blir viktig å få flere til å bruke kollektivtransport - Vi vil få nye kjøretøytyper på markedet som ikke har samme sikkerhet innebygd - Vegtrafikken privatiseres og motstanden mot påbud og regler øker - Aggressiv kjøring øker som et problem - Utviklingen av vegnettet følger ikke behovet for økt kapasitet og kvalitet.