Torsdag kveld varslet olje- og energiminister Tina Bru (H) at regjeringen raskt vil nedsette en ekstern ekspertgruppe som skal undersøke kvikkleireskredet på Ask i Gjerdrum i julen. Sju personer er funnet omkommet, mens tre fortsatt er savnet etter det massive skredet som rammet et boligfelt midt på natten.

Mandatet og sammensetningen av ekspertgruppen er foreløpig ikke klart.

Opposisjonspartiene på Stortinget er klare på at ekspertgruppen må se på kvikkleireutfordringene i hele landet.

– Det er veldig mange som bor på kvikkleire, og som jeg nå vil tro er veldig bekymret. Dette er heller ikke den første kvikkleireulykken i Norge. Derfor må vi både se på Gjerdrum spesielt og på problemstillingen generelt, sier Frps representant i kommunal- og forvaltningskomiteen Helge André Njåstad til NTB.

– Dette må være en gransking som er landsdekkende, for vi har kvikkleire på alle bauger og kanter her i landet. Utvalget må få et bredt mandat, sier Aps kommunalpolitiske talsperson Stein Erik Lauvås.

Minst 110.000 bor på kvikkleire

Det er i dag registrert 2.300 kvikkleire-soner i Norge, ifølge NVE, og det er bebyggelse på de fleste av disse. Ifølge NRK bor over 110.000 personer på kvikkleire i Norge, men antallet øker stadig etter hvert som kartleggingen skrider fram. Bare det siste året har tallet økt med 20.000 personer, ifølge kanalen.

– Det er viktig å få snudd alle steiner i Gjerdrum-saken, men man må også se på behovet for kartlegging andre steder i norske kommuner, både når det gjelder leirskred, men også flom og andre typer skred, sier SVs Lars Haltbrekken, som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité.

– Hovedhensikten med granskingen må være å hindre nye katastrofer av samme årsak, da kan du bli nødt til å se på andre områder, sier også Sps kommunalpolitiske talsperson Heidi Greni.

Vil se på kommunenes rolle

Helge André Njåstad understreker at det vil være viktig at kommunene er representert i arbeidet.

– De kan bidra med synspunkter på om kommunene er gode nok til å planlegge og bygge byggeprosjekter. Jeg er interessert i å finne ut av om utfordringene ligger der, sier Njåstad.

– Jeg lurer også på hvordan man kan ha unngått å se de røde varsellampene da Gjerdrum-prosjektet ble godkjent. Vi har jo et system i dag hvor fagmyndighetene fremmer innsigelser om smått og stort i regulerings- og planleggingsprosjekter, så da er det rart at viktige og kritiske ting som dette ikke blir fanget opp, mens masse uvesentlig blir fanget opp. Jeg mener man må se på plan- og bygningslovsystemet, sier Njåstad.

– Vi må komme til bunns i hva som har skjedd, hvilke råd som er blitt fulgt og ikke, hvilke undersøkelser som er gjort, og hvilke undersøkelser som ikke er gjort, sier Haltbrekken.

Vil ikke utpeke syndebukker

Stein Erik Lauvås sier det er nødvendig med en grundig gjennomgang, ikke for å peke ut syndebukker, men for å hindre lignende tragedier i fremtiden.

Lauvås sier det er nødvendig å se på plan- og bygningsloven, men også på hvordan lovverket blir praktisert i det daglige.

– Det er ikke gitt at det er huller og mangler i lovverket, sier han.

– Folk skal kunne føle seg trygge i hjemmene sine. Derfor vil vi raskt få på plass ekspertgruppen som skal finne årsakene til det tragiske skredet og deretter vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av kvikkleireskred i hele landet, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).