Ny lov om timeregistrering

Det er nylig vedtatt en ny lov. Den nye bokføringsloven trådte i kraft 1. januar 2006, og sier: Bokføringspliktige som utfører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk skal for hver eier og ansatt dokumentere utførte timer. Timene skal spesifiseres pr. dag fordeles på intern tid, og på de enkelte kunder/oppdrag. Bestemmelsene gjelder også i de tilfellene hvor det er avtalt fast pris

Forskriften sier klart at dette gjelder alle bedrifter innen bygg, anlegg, og verftsindustrien, samt alle tjenesteytende næringer, uansett bransje. Det stilles samme krav til alle bedrifter så sant det utføres oppdrag på betalbart grunnlag. Kravet vil gjelde din bedrift så sant det utføres oppdrag for kunder. Det spiller ingen rolle om oppdraget faktureres på utførte timer eller om det er avtalt fast pris. Hva betyr dette for din bedrift? Mosoft har latt revisorer og annet tilknyttede fagpersonell undersøke hva dette vil bety for forskjellige norske bedrifter. Manuelle løsninger, stemplingsur og enkle løsninger som bare viser arbeidstid holder ikke lenger. Nå kreves det presis dokumentasjon og full oversikt over intern tid og fakturerbar tid på hvert oppdrag. Hver eneste dag. Det spiller ingen rolle om oppdraget faktureres på utførte timer eller om det er avtalt fast pris. Konsekvenser Når revisor skal revidere regnskapene for 2006 må kravene til føring av timeregnskap være innfridd. Bedriften bør også kunne dokumentere at de har et timeregistreringssystem for å kunne levere tilbud og anbud til utlyste oppdrag. Hvordan oppfyller jeg lovens krav? Mosoft har vært spesialist på timeregistrering siden oppstarten i 1995 og leverer systemet Mosoft Timereg ®som er integrert i programpakken Uni Økonomi fra Uni Micro. Opphav Mosoft har latt sine revisorer og annet tilknyttet fagperson undersøke mer om hva dette betyr for forskjellige norske bedrifter. De har nå tatt en god gjennomgang av den nye bokføringsloven med forskrift, samt forarbeidet (ot.prp. nr. 46 og innst. O. nr 107). Her er det skrevet lite om denne problemstillingen. Imidlertid er det sagt en del om hensikten med krav til mer dokumentasjon. Bl.a. at myndighetene ønsker å ha bedre kontroll for å forebygge/avdekke svart arbeid. Det er sannsynlig at om kort tid vil kreves at en bedrift skal dokumentere at krav om timeregistrering er innfridd for å delta i tilbud og anbud til forskjellige utlyste oppdrag. Hvem må føre timer? Det er ikke slik at det er hele bedriften som er pliktig eller ikke til å føre timeregnskap. Det kommer an på rollen til den enkelte ansatte. Selgere, eller ansatte som jobber utelukkende med administrasjon trenger ikke føre timer detaljert, men så snart personen er involvert i et oppdag for en kunde vil loven gjelde. Da må denne personen føre intern og fakturerbar tid for hele året. Skattefunn støtteordningen For skattefunn har det siste året er blitt større krav til dokumentasjon og timeregnskap i forbindelse med at revisor skal bekrefte. Dette er egne krav som ikke er tatt inn i bokføringsloven, men som sier at bedriften skal ha et tilfresstillende system for registrering av timer som blir brukt skattefunn prosjekt. Grensedragninger Grensedragningene må defineres etter tolkningen av § 8-4-1. Et byggevarefirma som for eksempel har butikkansatte som også driver utførelse av arbeid ute hos kunder, og ansatte som kun arbeider i butikken m.m. Den ansatte som gjør flere typer arbeid, for eksempel både butikkarbeid og utfører arbeid ute hos kunder må føre timeregnskap. Han må da registrere intern tid, og utfakturerbar tid fordelt på den enkelte kunde. Det spiller ingen rolle om det vil bli utfakturert etter utførte timer, eller om det er avtalt fast pris. Den ansatte som kun arbeider i butikken vil ikke være forpliktet til å føre spesifisert timeregnskap etter forskriften. Alt administrativt personell som kun utfører internt arbeid, kontoransatte o.l. kommer ikke inn under denne bestemmelsen. Tolkningen av forskriften for bygg- og anleggsbransjen vil også gjelde tilsvarende for andre tjenesteytende næringer. Det er så langt vi vet pr. i dag. De antar at det vil dukke opp flere klare grensedragninger etter hvert som loven får tid til å fungere i praksis. Det er stillingen som avgjør Hva om en person de første 6 måneder ikke utfører noe arbeid som faller inn under loven, for deretter å utføre arbeide som faller inn under loven i måned 7. Er da personen pliktig å føre timene ut året, eller må personen da også føre for de første 6 månedene? Her snakker vi om at en person går fra en type stilling til en annen. Da bør det foreligge en ny arbeidsavtale, og ny stillingsinstruks. Endrer man stilling, kan ikke dette få tilbakevirkende kraft. Likeså hvis man jobber som tømrer og litt i butikk 1. halvår, og deretter kun er butikkansatt 2. halvår, bør dette gå klart fram av en avtale. Da skal ikke den ansatt være forpliktet til å føre timer 2. halvår etter loven. Vi anbefaler at revisor kontaktes for å finne ut hva som blir gjeldende i deres bedrift. Fordeler med timeregnskap Å føre timeregnskap gir bedriften store fordeler. Ved å innføre et system som er enkelt å bruke, og fullt integrert med lønn og fakturering, får dere full oversikt over fakturerbare timer, faktureringsgrad og eventuell dødtid på en effektiv måte. Dette betyr full kontroll med personalkostnadene og trygghet for at fakturerbare timer registreres. Resultatet blir økt lønnsomhet.