Tekniske forskrifter fører til at nye bygg holder en god standard når det gjelder energiforbruk. Eldre bygg, derimot, hadde ikke like strenge krav til verken isolasjon, tetthet eller ventilasjon, og er mye mindre energieffektive. Øremerkede midler til fornyelse og rehabilitering av disse byggene vil kunne gi til et stort løft.

Det er lett å glemme hvor store mengder energi som går med til å regulere temperaturen, kjøling og oppvarming, i bygg i Norge.Vi bruker om lag 72 TWh (2018) til temperaturregulering og 67 prosent av dette er elektrisitet. Til sammenlikning var hele kraftforbruket i Norge ca 135 TWh strøm i 2018. Etterspørsel etter varme i norske bygg kan utgjøre opp mot en tredel av det nasjonale effektuttaket i enkelte timer. Etterisolering av vegger og tak, skiftning av vinduer og fasader og gode varmepumper vil bidra til å ta toppene og dermed redusere behovet for å bygge ut nett. Det er åpenbart på tide å sette energieffektivisering på agendaen igjen, slik at vi både kan nå klimamål og slipper å bygge ut unødvendig mye ny kraft.

I mange borettslag og sameier har deler av bygningsmassen gått ut på dato, det haster rett og slett å få gjennomført tiltak. Skal man først skifte fasade eller et tak, lønner det seg å etterisolere samtidig. Derfor er det så viktig at støtten fra Enova kommer nå som vi vet at mange bygg skal i gang med renovering. Er tiltakene først gjennomført, vil det være mange år til neste gang lagene tar et slikt løft.

Det er ikke lett for et borettslag eller sameie som trenger å gjennomføre dyre tiltak å komme frem til en beslutning. Ikke bare må det anerkjennes at behovet finnes, men det skal utredes, finansieres og priser hentes inn før årsmøte/generalforsamling bestemmer seg for at risikoen ved å vente er høyere enn kostnaden ved å gjennomføre tiltaket. Økonomi veier tungt og minimumsløsninger er fristende. Det spørs om lagene velger den mest bærekraftige løsningen, hvis den har en høyere kostnad. Hvorfor skal de ta samfunnsansvar og betale for dyrere løsninger i dag, for å bidra til en mer bærekraftig bygningsmasse for fremtidige beboere og fremtidige generasjoner?

Selv om det finnes muligheter for støtte fra Enova til blant annet konseptutredning og kartlegging, så oppleves støtten som vanskelig tilgjengelig og uforutsigbar. Så langt har de beste støtteordningene vært rettet mot eneboliger og småhus. Det er forståelig. Det er lettere å sette i gang tiltak når det er én, eller bare noen få eiere som skal bli enige om å gjennomføre prosjekter, men disse støtteordningene monner altså ikke like mye når et stort borettslag skal gjennomføre et prosjekt. Det er i over 2,6 millioner boliger i Norge, ca 800.000 av dem er organisert i borettslag eller sameier. Det er en stor og viktig andel av boligmassen.

Det positive er at vi vet at målrettede tiltak som gir forutsigbarhet er mulig, og har effekt. Se bare på Oslo kommunes tilskudd til el-bil. Søknadsprosessen er forutsigbar, kravene er tydelige (og er mulige å løse i eksisterende bygg) og lagene vet hvilken støtte de kan forvente å få, i det de beslutter å gjennomføre prosjektet.

En ny støtteordning over samme lest vil bidra til et bærekraftsløft i eksisterende boliger. En målrettet støtteordning fra Enova, vil gi den forutsigbarheten borettslag og sameier etterspør. Vi trenger støtteordninger som gir trygghet for økonomien så folk tør å stemme for bærekraftige tiltak på generalforsamling, i visshet om at boligens verdi ivaretas til glede for generasjoner