Byggherre er Bergen kommune, og Veidekke Entreprenør har utført arbeidet i en totalentreprise. Både rehab og ny del er tegnet av Artec.

Totalt er 4.100 kvadratmeter rehabilitert og 2.500 kvadratmeter bygget på. Veidekke Entreprenørs kontraktssum er på 108 millioner kroner uten merverdiavgift. Byggearbeidene startet i april 2019 og skolebygget ble overlevert i november i år.

Midtun skole er en barneskole med SFO-avdeling og ligger rett sør for Nesttun sentrum. Antall elever ved skolen øker fra 350 til 500. Skolen har 32 lærere. Elevene kommer fra Nesttun og Midtun i Fana bydel.

Det er klasserom i den eksisterende delen av skolen og baser i den nye delen. Skolen har også spesialrom for naturfag, musikk, kunst og handverk, skolekjøkken og spesielle formidlingsareal. Under glasstaket i tilbygget er det et atrium med løse stoler. Uteområdene er begrenset i størrelse, men har gode kvaliteter.

Asbest

Prosjektleder Kåre Reknes i Veidekke Entreprenør forteller at funn av asbest i det gamle skolebygget var utfordrende.

– Skolen ble stengt og elevene ble busset til det gamle lærerhøgskolebygget på Lægdene på Landås. Under den siste delen av arbeidet har skolen vært i full drift. Alle fag har brukt BIM og involverende planlegging, sier Reknes.

Nybygg fyller ut

Master i arkitektur Liv Marit Haraldsrud i Artec forteller at det ikke var populært hos hverken byarkitekt eller byantikvar da byggherren lanserte ideen om å bygge på det eksisterende bygget fra 1920-tallet.

– Bygget er ikke vernet, men har høy antikvarisk verdi. Utfordringen var å tilpasse det nye bygget på en slik måte at det både harmonerte, men også skilte seg tydelig fra det eksisterende. For byantikvaren var det viktig at det nye bygget ble lavere enn gesimsen på det eksisterende, noe som ble utfordrende med tanke på dagens krav til volumer og tekniske føringer over himling, sier Haraldsrud.

Hun sier at det gamle biblioteket fra 1950-tallet også var en viktig del av miljøet på tomten. Glassfasaden med de mørke profilene er en skygge som tydeliggjør overgangen og markerer nytt mot gammelt, og den lar det eksisterende stå frem som selvstendige bygg. Nybygget har med seg noen av de klassiske grepene fra de eksisterende byggene, som for eksempel rytmen i vinduene, men det har en annen kledning og geometri.

– Formen på tilbygget ble en form for innfill mellom den gamle skolen og det gamle biblioteket, det ble en trekant med et stort atrium i midten med glasstak. Det er ingen korridorer med rom på begge sider i det gamle bygget, her er det bare klasserom på ene siden av korridoren, dette konseptet ble videreført i tilbygget, her er korridoren ikke mot en fasade, men mot atriet. Ønsket var åpne mesaniner på alle etasjer, men av hensyn til brannsikkerhet er det bare åpen mesanin på plan 2, i plan 3 og 4 er det en glassfasade. Likeledes knyttes byggene sammen med en trekantet korridor inn mot atriet og klasserom ut mot fasaden, sier Haraldsrud.

Byantikvaren hadde et klart ønske om at materialvalg i fasade skulle ha noe av den samme tidløse utrykket som eksisterende bygg, helst mot et muralt utrykk.

– Vi diskuterte og vurderte ulike former for murpuss eller tegl. Valget falt på en helt ny type teglprodukt som kalles skjermtegl, dette minner mer om takstein enn om vanlig teglstein. Den grønne fargen som blir brukt i glassfasade og vinduer er en liknende farge som ofte har blitt brukt på detaljer på murhus fra samme tidsrom som det gamle bygget. Inne i nybygget er det møbelplater av finer på veggene. I skoler er det mye slitasje, trevegger er mer robuste enn tradisjonell gips. Finerveggene gir en lun atmosfære. Det som kanskje er utfordringen med fineren er alt spillet i platene, vi har derfor valgt få andre farger. Alle gulvene er lys grå vinyl eller terrasso. Inne i nybygget er den gule fasaden på det gamle bygget eksponert flere steder, sammen med fineren er det et gyllent miljø. Derfor ble det valgt gule og bronsefargede detaljer, sier Haraldsrud.

Hun sier at de ulike fasene hadde sine utfordringer.

– Den største var nok å finne et utrykk som byarkitekt og byantikvar kunne godkjenne. Begrensingene i byggehøyden og det absolutte kravet til å holde oss godt under eksisterende gesims ga oss en del tekniske utfordringer i overgangen mellom nytt og eksisterende, sier Haraldsrud.

Trekantet nybygg

Grunnen under den nye delen bestod av fjell og noe løsmasser. Under den nye delen er det membran og ventilasjonshull for å hindre at radon slipper inn i bygget. Noen gamle trær og rododendronbusker på tomten er tatt vare på, og veien inn til skolen skal legges om.

Hovedbygningen på skolen er fra 1926 og har fem etasjer. Hovedbygget er tilnærmet rektangulært og forbundet med gymnastikksalen med et lavt mellombygg. Skolen har også ett mindre, rektangulært bygg fra 1952.

De eksisterende byggene har bærende konstruksjon av mur, takpanner på takene og gul puss på ytterveggene. Disse byggene har fått oppgraderte tekniske installasjoner, nye dører og noe ny innredning. Skolen har fått ny heis og ny rullestolheis.

Den nye delen har trekantet form, fire etasjer og ligger på nordsiden av det gamle hovedbygget og binder sammen hovedbygget og det andre gamle bygget. Nybygget har bærekonstruksjon av plasstøpt lavkarbonbetong, membrantekking på tak og glass på taket (over atrium) og glassfasader og luftet flis av tegl på ytterveggene.

Gulvene i de fleste rommene har belegg. Biblioteket og rom for kunst og handverk har industriparkett, mens atriet har epoksy-terrasso.

Mange innvendige vegger har gips kledd med kryssfiner, noe som er robust og stilfullt. Noen vegger har spilekledning med lydabsorberende materiale bakom. De fleste rom har systemhimling, noen har spilehimling med lyddemping.

Hele skolen har fått universell tilgjengelighet og er sprinklet. Den vestlige delen har solavskjerming med utvendige screens.

Trivsel

Reknes forteller at tiltak mot koronasmitte har fungert godt.

– Vi har vært nøye med å holde avstand, håndvask og bruk av håndsprit i riggen og på byggeplassen. I riggen har vi lagt til rette for ren sone; satt fra oss utesko ved inngangen og brukt innesko. Resultatet har blitt god trivsel og mye lavere sykefravær enn normalt. Det har vært god stemning i prosjektet, sier Reknes.

Nybygget er prosjektert og ført opp etter Tek17. Oppvarming skjer med radiatorer og er basert på varmepumpe. I nybygget er det elektrisk gulvvarme i garderober. Skolen har balansert ventilasjon med effektiv varmegjenvinning. Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 85 mWh, som er innenfor krav til passivhus-standard.

Da byggeaktiviteten var på topp var cirka 80 personer med. Skolen er rehabilitert og bygd ut uten fraværsskader.