UiOs satsing på livsvitenskap ledes av Carl Henrik Gørbitz, her foran anleggsområdet som etter hvert skal bli til det nye livsvitenskapsbygget. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

- Snur alle steiner for å realisere Livsvitenskapsbygget

Direktøren ved Livsvitenskap ved Universitetet i Oslo understreker hvor viktig realiseringen av byggeprosjektet Livsvitenskapsbygget er for institusjonens samfunnsoppdrag.

I forrige uke gikk Rådgivende Ingeniørers Forening og Arkitektbedriftene ut med en oppfordring til regjeringen om å legge mer penger på bordet for utbyggingen av et nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo (UiO). Tidligere i høst varslet Statsbygg at kompliserte grunnforhold vil gjøre prosjektet dyrere enn først antatt. Arkitektene og rådgiveren gikk ut etter at det ble bevilget 1,3 milliarder kroner til prosjektet i det siste statsbudsjettet, som de mener er for lite til å realisere prosjektet som planlagt.

Nå går universitetsledelsen ut med en pressemelding hvor de understreker viktigheten av å få realisertprosjektet. I meldingen sier de at de nå snur nå alle steiner for å finne en løsning for å realisere livsvitenskapsbygget og visjonene det springer ut av.

Det store bygget i Gaustadbekkdalen skulle stå ferdig til innflytting sent i 2024, men i august oppdaget Statsbygg at byggetomta inneholder mye mer kvikkleire enn opprinnelig antatt.

– UiOs nye livsvitenskapsbygg er konstruert som en maskin der alle delene fungerer sammen. I den maskinen skal forskerne våre jobbe med å løse samtidens store utfordringer innen helse, miljø og bærekraft. Dette skal vi få til, og derfor leter vi nå etter løsninger som kan realisere de visjonene vi har med bygget, forteller Carl Henrik Gørbitz i pressemeldingen. Han er direktør for Universitetet i Oslos satsing UiO:Livsvitenskap.

Innad på universitetet har de jobbet med fem satsingsområder som etter planen skal inn i det nye bygget. Dette er persontilpasset medisin, antibiotikaresistens, bærekraftig livsløp, helseteknologi og nevrovitenskap.

– Men disse utfordringene er i sin natur så komplekse og sammensatte at de ikke kan håndteres og løses av fagfolk innen én faglig disiplin alene. Det er isteden nødvendig å bringe sammen forskere med ulik bakgrunn og ekspertise til tverrfaglige aksjonsgrupper. Det er dette som kalles konvergens , og det er dette vi vil bruke Livsvitenskapsbygget til, forklarer universitetsdirektøren. Gørbitz understreker at dette arbeidet er et svar på UiOs samfunnsoppdrag, som blant annet går ut på å ta et tydeligere ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer.

Etter kvikkleirefunnet fikk UiO og Statsbygg beskjed om å forholde seg til kostnadsrammen på 6,2 milliarder kroner, og leverte 30. september en rapport til Kunnskapsdepartementet (KD). Rapporten inneholdt beskrivelser av ulike kuttalternativer for livsvitenskapsbygget.

– Alle representerer betydelige reduksjoner i både funksjoner og arealer. Hvis reduksjonene gjennomføres, vil de medføre dramatiske konsekvenser for UiOs evne til å nå de definerte samfunns- og effektmålene regjeringen har satt for bygget, sier Gørbitz i meldingen.

– Det ene mulige alternativet er å realisere bygget som planlagt. Dette såkalte null-alternativet vil innebære en økning av kostnadsrammen. Den eneste andre løsningen som virker akseptabel, innebærer et partnerskap med Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus – som også har behov for nye arealer i årene som kommer, legger livsvitenskapsdirektøren til.