Lærdalstunnelen kostet litt over en milliard å bygge - når den rehabiliteres kan prislappen bli langt høyere

Det var Sogn Avis som først fortalte om det fireårige rehabliteringsarbeidet som har planlagt oppstart i 2022.

I saken anslår prosjektleder i Statens Vegvesen, Rune B. Sandven, at rehab-arbeidene i hovedløpet på 24,5 kilometer vil koste mellom 40.000 og 100.000 kroner per meter.

I beste fall gir det en prislapp på 980 millioner kroner. I verste fall ender prislappen på 2,45 milliarder. I tillegg skal det etableres to nye sjaktventilatorer med en ny tilførselstunnel på cirka 100 meter og nye tekniske rom til en pris på rundt 100 millioner kroner.

Til sammenligning:

Da tunnelen sto ferdig i år 2000 var meterprisen ifølge Wikipedia 40.000 kroner (2000-kroner). Tunnelprosjektet kostet rett i overkant av en milliard totalt. (I 2019-kroner ville prisen vært i overkant 1,4 milliarder kroner).

– Det er stor forskjell, men så har det også skjedd mye på 20 år. For det første er jo ikke pengeverdien helt lik i dag sammenlignet med år 2000. Men den aller viktigste årsaken er den voldsomme utviklingen som har vært innenfor sikkerhetskrav og teknologi, sier Rune B. Sandven til Byggeindustrien.

Nærmere 40.000 enn 100.000

Han understreker at han tror sluttsummen vil ligge nærmere 40.000 kroner per meter enn 100.000. Grunnen til det er at Lærdalstunnelen har holdt seg godt i løpet av sine første 20 leveår.

– Anslaget er tatt ut fra andre rehab-jobber, og det er mange tunneler som er i langt dårligere stand enn det vi ser i Lærdalstunnelen. Den er fortsatt i god skikk, og de innledende undersøkelsene vi har gjort tyder på at det er enkelte oppgaver vi ikke trenger å gjøre som vi ville gjort i andre rehab-prosjekter, sier Sandven.

Prosjektlederen sier de slipper å gjøre noe med drensystemet, fordi det ser ut til å fungere godt.

Vegvesenet trenger heller ikke gjøre noe med sprøytebetongen som dekker PE-skummet på veggene i tunnelen.

– Dette er arbeid vi ofte må gjøre i andre rehab-prosjekter, sier Sandven som forklaring på hvordan han tror de ender opp nærmere 40.000-tallet enn 100.000.

Havarinisjer og store tekniske bygg

Det skal bygges flere nye havarinisjer på 90 meter, og et teknisk rom er heller ikke hva det en gang var.

– De nye tekniske byggene vil være 25 meter lange og fem meter brede, noe som er betydelig større enn de trafostasjonene som står i tunnelene i dag. Vi må sprenge nye fjellrom for å få byggene på plass. Disse fjellrommene er 40 meter lange med et tunnelprofil på T9.5m, så med nye havarinisjer og flere rom til tekniske bygg, blir det etablert et system av flere minitunneler som går på tvers av kjøreretningen, sier Sandven.

Totalt skal det bygges 19 nye tekniske rom inne i tunnelen og to på utsiden. Til sammenligning er det i i dag 4-5 tekniske rom i hele tunnelen.

Godt utrustet i 2000

Sandven understreker at tunnelen allerede i 2000 ble godt utrustet med sikkerhetsutstyr.

– Men sikkerhetsutstyret som bygges inn i dag har høyere kvalitet og det er mye mer av det. Det er mer lys, strømbehovet er større, nødskapene kommer tettere og tunnelen overvåkes med kamera og radar. I tillegg har det skjedd mer innenfor sikkerhet under selve byggeprosessen, sier Sandven.

Som Byggeindustrien tidligere har omtalt, skal Lærdalstunnelen etter planen holdes stengt hver natt mellom 22 og 6 i fire år fra 2023. Arbeidet med å oppgradere den starter i 2022.