Samarbeidsfordeler

Innen anleggssektoren ser vi stadig oftere at nye samarbeidsformer er med på å endre denne bransjen, hvordan man jobber og ikke minst hvordan planleggingsprosessen kan endre selve utbyggingen som skal gjennomføres.

Tidligere var det mest vanlig at byggherrene, og på veisiden da Statens vegvesen, gjorde ferdig all planlegging av hva som skulle bygges og hvordan det skulle gjøres og sendte kontrakten ut i markedet. Dermed ble det liten mulighet for de utførende å kunne justere på prosjektet og hva som skulle gjøres. Da kunne man ikke sjelden se løsninger som kunne blitt optimalisert ytterligere, men dette var da ikke mulig innenfor rammene man skulle jobbe etter.

De senere årene har dette endret seg mye. Nye kontraktsformer, med større inntog av blant annet totalentrepriser, BVP-kontrakter, OPS-prosjekter har medført at planleggingen av prosjektene blir utført på en annen måte. Mens byggherrene tidligere, enten på egenhånd eller sammen med sine rådgivere, gjorde det meste klart, blir nå en større del av verdikjeden med i selve planleggingsfasen og de forberedende arbeidene. Dette er noe bransjen selv har ønsket, og da spesielt på de større jobbene.

Dette har også gitt en ny dimensjon til alle fasene i en prosjektgjennomføring. Det har helt klart blitt mer krevende for både byggherrene og entreprenørene og deres samarbeidspartnere, men det har definitivt også gitt mye tilbake. Ved at man kan sette seg ned i fellesskap og diskutere hvilke løsninger som passer best til hvert enkelt prosjekt og innen de ulike delene av en gjennomføring, kan prosjektet ofte optimaliseres i langt større grad enn tidligere. Ved at flere fagmiljøer sitter sammen, blir bredden og det totale kompetansenivået større, nye innfallsvinkler kan gi nye løsninger man kanskje i utgangspunktet ikke hadde tenkt seg – og dette gir muligheter for å spare både tid og penger i gjennomføringen. Erfaringene så langt viser at det ofte kan være mye å hente. Entreprenørene må investere langt større ressurser i hvert enkelt prosjekt enn tidligere, noe som kan være utfordrende å planlegge etter – men muligheten for gode gevinster både med tanke på prosess og resultat, burde være stor.

Vi har sett flere eksempler på prosjekter hvor entreprenøren har kommet tidlig inn prosjektet har gitt resultater. Flere av de store prosjektene blir også ferdig lenge før tiden, med fornøyde byggherrer og utførende. Eksempler på dette er blant annet den nye riksvei 3/25 Løten-Elverum samt E6 i Helgeland. Nye Veier har også flere prosjekter de kan se tilbake på med tilfredshet.

Mandag kunne Nye Veier også vise til at de sammen med totalentreprenør AF Gruppen og Norconsult har funnet en kortere og lavere bruløsning for kryssing av Lågen på E6 ved Lillehammer. Dette gir mindre inngrep i omgivelsene og vil ha stor innvirkning på totalkostnadene. Denne typen løsninger som gi mindre inngrep og som vil kunne være både mer effektive og ressursbesparende vil vi helt sikkert se mer av fremover i denne typen samarbeidskonstellasjoner. Det å gå sammen med de aktørene som faktisk skal gjennomføre oppgaven tidligere, vil kunne gi mye tilbake.

Denne typen tidligere involvering passer ikke i alle prosjekter – men vi er overbevist om at dette er noe vi vil se mye mer av fremover – noe også de store byggherrene selv har signalisert. Her er det selvsagt viktig at risikoen fordeles på riktig måte. Så er det opp til bransjeaktørene å vise at dette vil ha noe for seg – også i fortsettelsen.