Sentraliseringen fortsetter

Gjennom hele vår moderne historie har et relativt bredt flertall av både innbyggerne og det politiske miljøet ønsket og arbeidet for å opprettholde en spredt bosetting i Norge. Dette har vi i stor grad også klart, ikke minst om vi sammenligner oss med andre land. Men vi ser nå klare tendenser på at sentraliseringen styrker seg.

Tirsdag la SSB frem tall som viser at Norge vokser, men veksten er svært ujevnt fordelt. De unge flytter fra distriktene til mer sentrale strøk. Dette har allerede pågått over noe tid, men tendensen er klar på at dette vil forsterke seg ytterligere. Det er selvsagt mulig å sette inn tiltak for å bremse denne utviklingen, noe som helt sikkert også vil bli gjort, men slike utviklingstrekk er vanskelig å kunne påvirke i stor grad. Dette er et globalt fenomen, og selv om denne utviklingen har gått tregere her hjemme enn i andre land, som for eksempel vårt naboland Sverige, ser vi at Norge også kommer etter. Det betyr at de store byene med omkringliggende kommuner stadig vil vokse. Samtidig vil også flere lokale regionsentre kunne vokse og ta sin del av veksten, mens en rekke distriktskommuner vil få store utfordringer med befolkningsflukt og en stadig eldre befolkning. Dette vil selvsagt virke selvforsterkende, og kommer man langt nok i feil retning kan det være vanskelig og nær umulig å gjøre noe med dette fenomenet. I Norge er det først om fremst Oslo og deler av Viken samt blant annet Bergen og Stavanger med omkringliggende kommuner som vokser raskest og vil kunne forvente en fremtidig stor vekst.

Denne samfunnsutviklingen som nå kommer, gir oss både noen utfordringer og muligheter. For Stor-Oslo ligger det an til en fortsatt kraftig vekst. SSB anslår at hovedstaden innen få år vil ha 700.000 innbyggere og innen 2050 ha 800.000 innbyggere. Også omkringliggende kommuner vil vokse kraftig. Med en slik vekst vil det bli press på boligutvikling, barnehager, skole, helse- og omsorgsbehovene og transportbehovet. For Østlandet vil ikke minst transportbehovet til og fra hovedstaden i rushperiodene kunne bli en stor utfordring som må møtes. Her er selvsagt god planlegging helt avgjørende om man skal klare å utvikle velfungerende lokalsamfunn – og her er transportplanleggingen nøkkelen for hele samfunnsutviklingen - og vil legge til rette for eller hindre både bolig- og næringsutviklingen.

Det er viktig å huske på at det er prognoser som nå er lagt frem av SSB. Fasiten får vi i årene fremover. Det er likevel liten tvil om at samfunnsendringene kommer, og det kan gå langt raskere enn hva vi har sett for oss, og i hvert all i et helt annet tempo enn vi har sett de siste tiårene. Her får politikerne en vanskelig oppgave med hvordan de skal vurdere denne samfunnsutviklingen – og om eller hvilke tiltak de skal bruke for å håndtere dette.

For byggenæringen ligger det selvsagt enorme muligheter til å bli med å forme hele denne samfunnsutviklingen, både i vekstområdene, men næringen har også en viktig rolle å spille i distriktene som ikke opplever vekst. For Stortinget vil uansett regjering ha ønsker om at hele landet skal være bebodd og utvikles – så får vi se hvordan dette i virkeligheten vil skje i årene som kommer. Vi står foran store samfunnsendringer – kanskje større enn vi nå kan se for oss. Dessuten kan det selvsagt komme forhold vi i dag ikke kjenner som vil kunne både akselerer eller forsinke denne utviklingen. Om det er noe koronapandemien har lært oss, er det at store samfunnsendringer kan komme raskt og når du minst venter det.